Forskjell mellom versjoner av «Likestilling»

Fra Språkrådets termwiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Termpost
 
{{Termpost
 
|definisjon=like rettigheter og muligheter til deltakelse i samfunnet uavhengig av kjønn, eller kjønn i kombinasjon med andre faktorer som funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion
 
|definisjon=like rettigheter og muligheter til deltakelse i samfunnet uavhengig av kjønn, eller kjønn i kombinasjon med andre faktorer som funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion
|definisjon:referanse=Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning
+
|definisjon:referanse=Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning; Store norske leksikon
 
|kommentar=Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
 
|kommentar=Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og [[Likeverd|‘likeverd’]], som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
|kommentar:referanse=Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning
+
|kommentar:referanse=Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning; Store norske leksikon
 
|bruksområde={{Bruksområde
 
|bruksområde={{Bruksområde
 
|bruksområde=Kjønnsforskning
 
|bruksområde=Kjønnsforskning

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2017 kl. 22:22


BOKMÅL
anbefalt/tilrådd term likestilling
referanse Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning
godkjent STK-ARH-28.10.2017


NYNORSK
anbefalt/tilrådd term jamstilling
synonym term likestilling


ENGELSK
anbefalt/tilrådd term gender equality
referanse Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning


INFORMASJON
definisjon like rettigheter og muligheter til deltakelse i samfunnet uavhengig av kjønn, eller kjønn i kombinasjon med andre faktorer som funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion
referanse Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning; Store norske leksikon
kommentar Det skilles noen ganger mellom ‘likestilling’, som dreier seg om relasjonen mellom ulike individer og grupper, og ‘likeverd’, som innebærer at alle individer og grupper er like mye verdt. Den brede termen ‘likestilling’ kan brukes i begge disse betydningene, dvs. vise til både en tilstand og en verdi. Termen har tradisjonelt blitt brukt i den mer spesifikke betydningen ‘likestilling mellom kvinner og menn’. I dag omtales dette også som ‘kjønnslikestilling’ (jamfør det engelske ‘gender equality’, som ikke er helt synonymt med ’likestilling’, men som er det nærmeste man kommer). Forståelser av likestilling varierer med hvilken form for likhet man etterstreber. ‘Mulighetslikhet’ innebærer like betingelser og fravær av barrierer mot økonomisk, politisk og sosial deltakelse, mens ‘resultatlikhet’ er konsekvensen av aktiv tilrettelegging og utjevning for å oppnå likhet i økonomisk, politisk og sosial deltakelse. Grensene mellom begrepsparet ‘mulighetslikhet’ og ‘resultatlikhet’ er relativt elastiske, blant annet fordi det er vanskelig å avgjøre hvor i en prosess graden av likhet skal måles. En annen relevant term i denne sammenhengen er ‘kjønnsbalanse’, som viser til numerisk likhet. Termen ble først tatt i bruk på 1800-tallet for å beskrive sidestilling av begge målformer i norsk.
referanse Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning; Store norske leksikon
bruksområde Kjønnsforskning
ansvarlig/ansvarleg Prosjektgruppe for fagtermer i kjønnsforskning
inndato 28.10.2017