Forskjell mellom versjoner av «Begrepsdanning»
Fra Språkrådets termwiki
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Termpost | {{Termpost | ||
| − | |definisjon=tankeprosess som formar eit omgrep | + | |definisjon=tankeprosess som formar eit [[Begrep|omgrep]] |
|definisjon:referanse=NORKOGs termgruppe | |definisjon:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
|bruksområde={{Bruksområde | |bruksområde={{Bruksområde | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
|ansvarlig/ansvarleg=NORKOGs termgruppe | |ansvarlig/ansvarleg=NORKOGs termgruppe | ||
|inndato=30.03.2016 | |inndato=30.03.2016 | ||
| − | |kategorier= | + | |kategorier=Lingvistikk |
|bokmål:anbefalt/tilrådd term=begrepsdanning | |bokmål:anbefalt/tilrådd term=begrepsdanning | ||
|bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | |bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| − | |bokmål:merknad=Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). | + | |bokmål:synonym term=konseptualisering, begrepsliggjøring |
| + | |bokmål:merknad=Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Eksempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. | ||
|bokmål:godkjent=SR-OKV 30.03.2016 | |bokmål:godkjent=SR-OKV 30.03.2016 | ||
| + | |nynorsk:anbefalt/tilrådd term=omgrepsdanning | ||
| + | |nynorsk:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| + | |nynorsk:synonym term=konseptualisering, omgrepsleggjering | ||
| + | |nynorsk:merknad=Vi nyttar termen "omgrepsdanning" når vi snakkar om fenomenet (intransitiv bruk), medan termen "omgrepsleggjering" vert nytta når vi skriv om noko spesifikt som vert gjort til eit omgrep, dvs. omgrepsleggjering av noko (transitiv bruk). Døme: Omgrepsdanning er ein grunnleggjande tankeprosess. Omgrepsleggjering av energi er viktig i fysikk. | ||
| + | |nynorsk:merknad:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| + | |engelsk:anbefalt/tilrådd term=conceptualization | ||
| + | |engelsk:anbefalt/tilrådd term:referanse=J. Taylor 2002 “Cognitive Grammar”. Oxford | ||
| + | |engelsk:synonym term=conceptualisation | ||
}} | }} | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2018 kl. 11:38
| BOKMÅL | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | begrepsdanning |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| synonym term | konseptualisering, begrepsliggjøring |
| merknad | Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Eksempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. |
| godkjent | SR-OKV 30.03.2016 |
| NYNORSK | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | omgrepsdanning |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| synonym term | konseptualisering, omgrepsleggjering |
| merknad | Vi nyttar termen "omgrepsdanning" når vi snakkar om fenomenet (intransitiv bruk), medan termen "omgrepsleggjering" vert nytta når vi skriv om noko spesifikt som vert gjort til eit omgrep, dvs. omgrepsleggjering av noko (transitiv bruk). Døme: Omgrepsdanning er ein grunnleggjande tankeprosess. Omgrepsleggjering av energi er viktig i fysikk. |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| ENGELSK | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | conceptualization |
| referanse | J. Taylor 2002 “Cognitive Grammar”. Oxford |
| synonym term | conceptualisation |
| INFORMASJON | |
|---|---|
| definisjon | tankeprosess som formar eit omgrep |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| bruksområde |
Lingvistikk Kognitiv lingvistikk |
| ansvarlig/ansvarleg | NORKOGs termgruppe |
| inndato | 30.03.2016 |
