Forskjell mellom versjoner av «Begrepsdanning»
Fra Språkrådets termwiki
(Ny side: {{Termpost |definisjon=tankeprosess som formar eit omgrep |definisjon:referanse=NORKOGs termgruppe |bruksområde={{Bruksområde |bruksområde=Lingvistikk }}{{Bruksområde |bruksområde=K...) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
|inndato=30.03.2016 | |inndato=30.03.2016 | ||
|kategorier=Kognitiv lingvistikk | |kategorier=Kognitiv lingvistikk | ||
| + | |bokmål:anbefalt/tilrådd term=begrepsdanning | ||
| + | |bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| + | |bokmål:merknad=Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Ekesempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. | ||
| + | |bokmål:godkjent=SR-OKV 30.03.2016 | ||
}} | }} | ||
Revisjonen fra 30. mar. 2016 kl. 11:50
| BOKMÅL | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | begrepsdanning |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| merknad | Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Ekesempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. |
| godkjent | SR-OKV 30.03.2016 |
| INFORMASJON | |
|---|---|
| definisjon | tankeprosess som formar eit omgrep |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| bruksområde |
Lingvistikk Kognitiv lingvistikk |
| ansvarlig/ansvarleg | NORKOGs termgruppe |
| inndato | 30.03.2016 |
