Forskjell mellom versjoner av «Begrepsdanning»
Fra Språkrådets termwiki
| Linje 12: | Linje 12: | ||
|bokmål:anbefalt/tilrådd term=begrepsdanning | |bokmål:anbefalt/tilrådd term=begrepsdanning | ||
|bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | |bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| + | |bokmål:synonym term=konseptualisering, begrepsliggjøring | ||
|bokmål:merknad=Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Ekesempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. | |bokmål:merknad=Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Ekesempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. | ||
|bokmål:godkjent=SR-OKV 30.03.2016 | |bokmål:godkjent=SR-OKV 30.03.2016 | ||
| + | |nynorsk:anbefalt/tilrådd term=omgrepsdanning | ||
| + | |nynorsk:anbefalt/tilrådd term:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
| + | |nynorsk:synonym term=konseptualisering, omgrepsleggjering | ||
| + | |nynorsk:merknad=Vi nyttar termen "omgrepsdanning" når vi snakkar om fenomenet (intransitiv bruk), medan termen "omgrepsleggjering" vert nytta når vi skriv om noko spesifikt som vert gjort til eit omgrep, dvs. omgrepsleggjering av noko (transitiv bruk). Døme: Omgrepsdanning er ein grunnleggjande tankeprosess. Omgrepsleggjering av energi er viktig i fysikk. | ||
| + | |nynorsk:merknad:referanse=NORKOGs termgruppe | ||
}} | }} | ||
Revisjonen fra 30. mar. 2016 kl. 11:52
| BOKMÅL | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | begrepsdanning |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| synonym term | konseptualisering, begrepsliggjøring |
| merknad | Vi bruker termen "begrepsdanning" når vi snakker om fenomenet (intransitiv bruk), mens termen "begrepsliggjøring" blir brukt når vi skriver om noe spesifikt som blir gjort til et begrep, dvs. begrepsliggjøring av noe (transitiv bruk). Ekesempel: Begrepsdanning er en grunnleggende tankeprosess. Begrepsliggjøring av energi er viktig i fysikk. |
| godkjent | SR-OKV 30.03.2016 |
| NYNORSK | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | omgrepsdanning |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| synonym term | konseptualisering, omgrepsleggjering |
| merknad | Vi nyttar termen "omgrepsdanning" når vi snakkar om fenomenet (intransitiv bruk), medan termen "omgrepsleggjering" vert nytta når vi skriv om noko spesifikt som vert gjort til eit omgrep, dvs. omgrepsleggjering av noko (transitiv bruk). Døme: Omgrepsdanning er ein grunnleggjande tankeprosess. Omgrepsleggjering av energi er viktig i fysikk. |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| INFORMASJON | |
|---|---|
| definisjon | tankeprosess som formar eit omgrep |
| referanse | NORKOGs termgruppe |
| bruksområde |
Lingvistikk Kognitiv lingvistikk |
| ansvarlig/ansvarleg | NORKOGs termgruppe |
| inndato | 30.03.2016 |
