Forskjell mellom versjoner av «Bærbar datamaskin»
Fra Språkrådets termwiki
| Linje 20: | Linje 20: | ||
{{Bruksområde | {{Bruksområde | ||
|bruksområde=IKT | |bruksområde=IKT | ||
| + | }} | ||
| + | {{Bruksområde | ||
| + | |bruksområde=Kjemi | ||
| + | }} | ||
| + | {{Bruksområde | ||
| + | |bruksområde=Helsefag | ||
}} | }} | ||
Revisjonen fra 6. nov. 2012 kl. 10:23
| BOKMÅL | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | bærbar datamaskin |
| kortform | bærbar pc, bærbar |
| godkjent | SR-MAA 8.7.2011 |
| NYNORSK | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | berbar datamaskin |
| kortform | berbar pc, berbar |
| godkjent | SR-MAA 8.7.2011 |
| ENGELSK | |
|---|---|
| anbefalt/tilrådd term | laptop, notebook |
| INFORMASJON | |
|---|---|
| definisjon | datamaskin som er konstruert for mobil bruk, er liten og lett nok til å ha på fanget, har integrert skjerm og kan ha integrert fysisk eller virtuelt tastatur og pekeenhet |
| referanse | Språkrådets datatermgruppe |
| kommentar |
I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner. |
| referanse | Språkrådets datatermgruppe |
| bruksområde | IKT |
| ansvarlig/ansvarleg | Språkrådets datatermgruppe |
| inndato | 8.7.2011 |
Send gjerne en tilbakemelding til Språkrådets datatermgruppe via e-post
IKT
Kjemi
«Helsefag» er ikke i listen over mulige verdier (IKT, Kjemi, Organisk kjemi, Uorganisk kjemi, Fysikalsk kjemi, Materialvitenskap, Biokjemi, Økonomi, Administrasjon, Juss, Personvern, Kjønnsforskning, Lingvistikk, Kognitiv lingvistikk, Jernbane, Bioteknologi, Astronomi, Fysikk, Matematikk, Klima, Meteorologi, Biologi, Økologi, Bibliotekfag, Språkteknologi, Oseanografi, Statistikk, Kunnskapsorganisasjon, Litteratur og kulturformidling, Bibliotek og samfunn, Generativ grammatikk, Glasiologi, Fonetikk og fonologi) for denne egenskapen.
