Forskjell mellom versjoner av «Aldose»
Fra Språkrådets termwiki
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Termpost | {{Termpost | ||
+ | |definisjon=monosakkarid med en aldehydgruppe | ||
+ | |definisjon:referanse=Faggruppe for kjemisk terminologi | ||
+ | |kommentar=IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00213.html | ||
+ | |bruksområde={{Bruksområde}} | ||
+ | |ansvarlig/ansvarleg=Faggruppe for kjemisk terminologi | ||
+ | |inndato=15.11.2012 | ||
+ | |kategorier=UoH – kjemisk terminologi | ||
|bokmål:anbefalt/tilrådd term=aldose | |bokmål:anbefalt/tilrådd term=aldose | ||
|bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=Truls Grønneberg et al. 2011. ”Kjemien stemmer: kjemi 2”. 3. utg. 4.oppl. Cappelen Damm | |bokmål:anbefalt/tilrådd term:referanse=Truls Grønneberg et al. 2011. ”Kjemien stemmer: kjemi 2”. 3. utg. 4.oppl. Cappelen Damm | ||
Linje 6: | Linje 13: | ||
|engelsk:anbefalt/tilrådd term=aldose | |engelsk:anbefalt/tilrådd term=aldose | ||
|engelsk:anbefalt/tilrådd term:referanse=International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) [http://goldbook.iupac.org/A00213.html]. Lest 15.11.2012 | |engelsk:anbefalt/tilrådd term:referanse=International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) [http://goldbook.iupac.org/A00213.html]. Lest 15.11.2012 | ||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
}} | }} |
Revisjonen fra 14. okt. 2015 kl. 20:22
BOKMÅL | |
---|---|
anbefalt/tilrådd term | aldose |
referanse | Truls Grønneberg et al. 2011. ”Kjemien stemmer: kjemi 2”. 3. utg. 4.oppl. Cappelen Damm |
godkjent | SR-OKV 08.02.2013 |
NYNORSK | |
---|---|
anbefalt/tilrådd term | aldose |
ENGELSK | |
---|---|
anbefalt/tilrådd term | aldose |
referanse | International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) [1]. Lest 15.11.2012 |
INFORMASJON | |
---|---|
definisjon | monosakkarid med en aldehydgruppe |
referanse | Faggruppe for kjemisk terminologi |
kommentar | IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00213.html |
bruksområde |
«{{{bruksområde}}}» er ikke i listen over mulige verdier (IKT, Kjemi, Organisk kjemi, Uorganisk kjemi, Fysikalsk kjemi, Materialvitenskap, Biokjemi, Økonomi, Administrasjon, Juss, Personvern, Kjønnsforskning, Lingvistikk, Kognitiv lingvistikk, Jernbane, Bioteknologi, Astronomi, Fysikk, Matematikk, Klima, Meteorologi, Biologi, Økologi, Bibliotekfag, Språkteknologi, Oseanografi, Statistikk, Kunnskapsorganisasjon, Litteratur og kulturformidling, Bibliotek og samfunn, Generativ grammatikk, Glasiologi, Fonetikk og fonologi) for denne egenskapen. |
ansvarlig/ansvarleg | Faggruppe for kjemisk terminologi |
inndato | 15.11.2012 |
Send gjerne en tilbakemelding til Språkrådet via e-post