Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Kassering  + ([[Formidling|formidling]] kan bidra til økt utlån og med dette kassering av materiale som man betrakter som viktig.)
• Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
• Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
• Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg …
  [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
  erer drivstoff varierer fra land til land.)
• Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
• RNA-sekvensering  + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
• Bakketeleskop  + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
• Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
• Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
• Korrosjon  + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
• Optisk fiber  + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
• Kilobyte  + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
• Engelsk syke  + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
• Videofilformat  + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
• Java-applet  + (app brukes også som forkortelse for applet)
• Oversetters arbeidsbenk  + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
• Fleratomig ion  + (atoma er av same eller ulik type)
• HR og HMS  + (avdeling under Vegdirektøren)
• Økonomi og virksomhetsstyring  + (avdeling under Vegdirektøren)
• Søkespråk  + (begrepet ble mye brukt tidligere i forbindelse med [[online-søkning|online-søking]] der søkespråket varierte mellom de ulike databasene)
• Datastøttet læring  + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)
• Tidsbegrenset program  + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)
• Minnekort  + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
• Hurtigtast  + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
• Brukerveiledning  + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)

• Polyfoniske ringetoner  + (brukes i mobiltelefoner)

• Kunstig virkelighet  + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
• Skjult Markovmodell  + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
• Dataspill  + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
• Tidsskriftindeks  + (brukes noen ganger synonymt med periodikafortegnelse som også kan omfatte aviser, serier og årspublikasjoner)
• Infrarød dataoverføring  + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
• Fletteutskrift  + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
• Kjerne  + (brukes også i andre fag)
• Algoritme  + (brukes også om matematiske formler)
• Teleløsning  + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
• Vedlegg  + (brukes også som et generelt begrep)
• Kryssjekking  + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
• Diagnoseprogram  + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
• Tekstdatabaseprogram  + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
• Virtuell  + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
• Byte  + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
• Flerbehandling  + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
• Referansestil  + (de mest kjente referansestilene er APA, Chigago, Harvard og Vacouver)
• Nettdatamaskin  + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
• Ordtelling  + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
• Farlige programmer  + (det engelske malware er også brukt)
• Manual  + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
• Multimedium  + (det er vanlig å bruke hypertekst for å binde informasjonsnodene sammen)
• Programmeringsspråk  + (det finnes lav- og høynivåspråk. Lavnivåspråk brukes til små og kompakte programmer, høynivå til mer avanserte og de språkene har en syntaks som er mer lik vanlige språk (oftest engelsk))
• Historieløs  + (det motsatte av bakoverkompatibel)
• Direkte søk  + (det motsatte er [[indirekte søk|indirekte søk]])