Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
• Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
• Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
• Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
• Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
• OG  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, også tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[ELLER|ELLER]])
• ELLER  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] OR, i tillegg kan tegn som for eksempel + brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[OG|OG]])
• IKKE  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, i tillegg kan tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[OG|OG]], [[ELLER|ELLER]])
• Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
• Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
• Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
• Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
• Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
• Kiral  + (jf. [[Akiral|akiral]], [[Kiralitet|kiralitet]] og [[enantiomer|enantiomer]].)
• Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
• Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
• Fri programvare  + (kalles også frivare)
• Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
• Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)
• Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)
• Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
• Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
• Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
• Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
• Referansehåndteringsprogram  + (kjente programvarer for referansehåndtering er Endnote, Zotero, Reference Manager og RefWorks)

• Bakoverkompatibel  + (kompatibel betyr "forenlig med")

• Filkomprimering  + (komprimeringen gjøres ved omkoding av gjentakelser og overflødige data i en fil slik at den tar mindre plass)
• Tvetydighet  + (konteksten avgjør betydningen, dvs. språkbrukeren bruker utenomspråklig informasjon for å forstå hva avsenderen har ment med ordet eller setningen)
• Kontrollsum  + (kontrollsummen blir overført sammen med dataene i dataenheten. Kontrollsum brukes i flere fag, bl.a. økonomi.)
• Multimediemelding  + (kortform MMS, videreutvikling av SMS)
• Internett Relay Chat  + (kortforma er også mye brukt: IRC)
• Skrifttype  + (kortformen skrift er også brukt, det samme er termen font)
• Kritisk masse  + (kritisk masse er et begrep som brukes i mange fag og som har ulike referanser)
• Kunnskapsforvaltning  + (ledelsesfilosofi som beskriver hvordan virksomheten internt administrerer sin viten, informasjon eller [[dokumentasjon|dokumentasjon]], med viten menes bearbeidet informasjon, inklusive regelsett for hvordan de skal benyttes)
• Lemmatisere  + (lemmatiserte elektroniske leksikon er nødvendig råvare for språkteknologiske løsninger)
• Lenke  + (lenke kan også kalles peker)
• Læreprogram  + (læreprogrammene er oftest interaktive)
• Makro  + (makroer lager en bruker vanligvis i et program for å bruke den i et eller flere andre programmer)
• Nyhetsgruppe  + (man trenger en spesiell programvare kalt nyhetsleser for å bruke denne tjenesten)
• Data  + (mange mener datamaskin når de sier data)
• Arkitektur  + (maskinkompatible datasystemer har gjerne samme arkitektur)
• ID-tyveri  + (massespredning av personopplysninger på internett har gjort det enklere å stjele ID-er)
• Mikro  + (mikro av gresk mikros = liten. Ordet mikro brukes i mange fag.)
• Modus  + (modus brukes i mange fag)
• Plug-in  + (mye brukt i grafikkprogrammer for å legge til effekter som ikke ligger i standardutgaven av programmet)
• Anglisisme  + (mye brukt på IKT-området)
• Batterikapasitet  + (målt i amperetimar, Ah)
• Vevside  + (nettside brukes om det samme)
• Elektronisk oppslagstavle  + (noen bruker også det engelske Bulletin board system, forkortet til BBS)
• Internettjeneste  + (nødvendig programvare må være på maskinen som skal brukes)
• Myke trafikanter  + (ofte brukes bare "gående og syklende")