Søk etter egenskap
This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.
List of results
- Avskoging + (Begrepet betyr at skog blir hugget eller brent uten at det blir plantet ny skog.)
- Synkroniseringseffekt + (Begrepet brukes ofte i situasjoner der det … Begrepet brukes ofte i situasjoner der det viser seg kostbart å skifte teknologi etter først å ha begynt å bruke en. Det kan være ugunstig å låse seg til en slik teknologi for lang tid framover. Eksempel: Det kan være ulønnsomt å investere i karbonintensiv teknologi med lang levetid, fordi lavutslippteknologi kan være et bedre alternativ og tilgjengelig på markedet før levetiden til karbonintensiv teknologi er over.iden til karbonintensiv teknologi er over.)
- Lewis-symbol + (Begrepet brukes vanligvis kun for grunnstoffer i s-blokken og p-blokken.)
- Klimascenario + (Begrepet klimascenario brukes noe forskjel … Begrepet klimascenario brukes noe forskjellig avhengig av kontekst og fagmiljø. Ifølge FNs Klimapanel er klimascenarioer konstruert basert på blant annet [[Klimaframskriving|klimaframskrivinger]], men de skiller seg fra klimaframskrivingene ved at de krever ekstra informasjon, som for eksempel nåværende observert klima. For å utforske potensielle konsekvenser av [[Klimaendring|klimaendringer]] mater man klimascenarioer inn i spesielle [[Klimamodell|modeller]] som beregner [[Klimavirkning|klimavirkninger]].eregner [[Klimavirkning|klimavirkninger]].)
- Reanalyseprodukt + (Begrepet omfatter en utvidelse av det observasjonelle datasettet vi allerede har med meteorologiske og oseanografiske variabler i et tilnærmet konsekvent fysisk rammeverk)
- Akklimatisering + (Begrepet skiller seg fra [[Adaptering|adaptering]])
- Tilpasning + (Begrepet skiller seg fra [[Akklimatisering|akklimatisering]])
- Globalt oppvarmingspotensial + (Begrepet viser hvor kraftig en klimagass er i forhold til CO<sub>2</sub>.)
- Benefaktiv + (Benefaktiv er ei semantisk rolle.)
- Titrering + (Benevnelsen direktetitrering benyttes når man vi skille begrepet fra [[Tilbaketitrering|tilbaketitrering]].)
- Skandinavia + (Betegnelsen Skandinavia brukes også i noen grad synonymt med den skandinaviske halvøy.)
- Forvaltningskontroll + (Betegnelsen ble brukt for å skille kontrollene i hallene den gang etaten også utførte EU-kontroll.)
- Ettergivende skiltmast/lysmast + (Betegnelsen ettergivende mast benyttes for lysmast, skiltmast og signalmast m.m. som tilfredsstiller kravene i NS-EN 12767)
- Informasjonstjeneste + (Bibliotek tilbyr også informasjonstjenester)
- Biogeokjemi + (Biogeokjemi er studiet av de kjemiske elementene som er essensielle for liv, både i biotiske (biokjemiske) og abiotiske (geokjemiske) faser.)
- Biometri + (Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag).)
- Blankprøve + (Blankprøve vert nytta til [[Kalibrering|kalibrering]] av instrument eller målemetodar.)
- Blanktitrering + (Blanktitrering vert nytta for delvis å korrigere [[Titrerfeil|titrerfeil]].)
- Emneknagg + (Blir gjerne brukt i [[Sosialt medium|sosiale medium]] for å utheve tema eller gjere det lettare å søkje)
- Bluetooth + (Bluetooth er gjerne kalt "blåtann"-teknologi i dag (2017), og har en relativt høy dataoverføringskapasitet)
- Blåforskyvning + (Blåforskyvning kan skyldes [[Dopplereffekt|dopplereffekten]], [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfelt]] eller [[Universet|universets]] utvidelse. Den motsatte effekten kalles [[Rødforskyvning|rødforskyvning]].)
- Statsforvalter + (Brukes både om personen og det administrative apparatet.)
- Lesing av nummerskilt + (Brukes ofte synonymt med [[automatisk skiltgjenkjenning]])
- Verso + (Brukes også om den siden av et trykt blad som skal leses sist.)
- Vegredningstjenesten + (Brukes som synonym til "veghjelp" både på folkemunne og av private aktører som leverer tjenesten. Lite brukt i offisielle sammenhenger.)
- Hodeinitiell + (Brukt om rekkjefølgja mellom hovud og andre konstituentar i ein frase. Jf. [[hodefinal]].)
- Hodefinal + (Brukt om rekkjefølgja mellom hovud og andre konstituentar i ein frase. Jf. [[hodeinitiell]].)
- Brun dvergstjerne + (Brune dvergstjerner skiller seg fra [[Gassplanet|gassplaneter]] ved at de dannes på samme måte som stjerner, ved at gass trekker seg sammen.)
- Byrette + (Byrette vert nytta hovudsakleg til titrering.)
- Serietittel + (Både i katalogen og oppstilt på hyllen kan en serie enten holdes samlet, eller spredt på den enkelte tittel.)
- Jordlovmyndighet + (CCG 080714)
- Heftelse + (CCG 080714: er det riktig slag encumbrance som er definert?)
- Kum for avløp + (CCG 110714)
- Varmgang + (CCG 140714)
- Planvedtak + (CCG 15.01)
- Digital fartsskriver + (CCG 23.06.14)
- Etsende væske + (CCG 23.06.14)
- Lossing + (CCG 24.06.14)
- Fundamentering + (CCG 30.01)
- Dyrepåkjørsel + (CCG, NVDB 12.12.13)
- CSS + (CSS = Cascading Style Sheets flere HTML-sider kan endres ved å endre stilarket de er knyttet til.)
- DAP + (DAP = dataassistert produksjon)
- DPI + (DPI = dots per inch (punkter pr. tomme - ppt))
- Vert + (Datamaskinen kan være klient, server eller klient og server samtidig. Det engelske verbet ''to host'' kan oversettes med ''drifte'' i tillegg til fraser som "være vert for" eller "levere vertstjenester til".)
- Flersignalastronomi + (De fire ulike signaltypene som finnes, er: [[Elektromagnetisk stråling|elektromagnetisk stråling]], [[Gravitasjonsbølge|gravitasjonsbølger]], nøytrinoer og [[Kosmisk stråling|kosmisk stråling]].)
- Karbohydrat + (De fleste karbohydrater kan beskrives med den generelle formelen Cn(H<sub>2</sub>O)m.)
- Steinplanet + (De indre planetene i solsystemet – Merkur, Venus, jorda og Mars – er steinplaneter.)
- Kjemisk forbindelse + (De kjemiske forbindelsene kan deles i [[Molekylær forbindelse|molekylforbindelser]], [[Ioneforbindelse|ioneforbindelser]] og [[Nettverksforbindelse|nettverksforbindelser]].)
- Representativ konsentrasjonsbane + (De representative konsentrasjonsbanene har navn etter hvor stort [[Strålingspådriv|strålingspådriv]] de fører til i år 2100 (f.eks. RCP 2.6 og RCP 8.5) .)
- Gassplanet + (De ytre planetene i solsystemet – Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun – er gassplaneter.)