Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
  • Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt
    I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
    vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
  • Sitat  + (I en faglig tekst markeres sitatet med anførselstegn, og dokumenteres med en [[sitering|sitering]] og innførsel i en [[referanseliste|referanseliste]])
  • Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
  • Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
  • Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
  • Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
  • Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
  • Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
  • Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)
  • Kobling  + (I kognitiv grammatikk benyttes ofte begrepet [[Korrespondanse|korrespondanse]] om en lignende relasjon.)
  • Likevektskonstant  + (I løysningar er likevektskonstanten høvet
    I løysningar er likevektskonstanten høvet mellom produktet av likevektskonsentrasjonane av produkta og produktet av likevektkonsentrasjonene av reaktantane. Alle konsentrasjonane vert opphøgde i ein potens tilsvarande koeffisienten i reaksjonslikninga. For reaksjonar med gassar vert partialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.
    ialtrykk nytta i staden for konsentrasjon.)
  • Korrespondanse  + (I metaforteori vert ofte omgrepet [[Kobling|kopling]] nytta om ein liknande relasjon.)
  • Ekstratropisk syklon  + (I motsetning til [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] kjennetegnes ekstratropiske sykloner av [[front|fronter]].)
  • Naturlig språk  + (I motsetning til formelle språk som for eksempel programmeringsspråk.)
  • Kjerne (solfysikk)  + (I sola og andre stjerner er kjernen område
    I sola og andre stjerner er kjernen området der energi blir produsert gjennom fusjon av hydrogen. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: kjerne, [[strålingssone |strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
    gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
  • Planetarisk ringsystem  + (I solsystemet vårt er [[Gassplanet|gassplanetene]] Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun omgitt av ringer.)
  • Frase  + (I tradisjonell grammatikk brukes termen om
    I tradisjonell grammatikk brukes termen om enheter som er mindre enn setninger; i generativ grammatikk analyseres setninger som en type fraser (CP/TP). I generativ grammatikk (etter X'-skjemaet): en maksimal kategori (XP) eller en mellomliggende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).
    ende kategori (X') (Åfarli og Eide, 2003).)
  • Troposfære  + (I troposfæren finner skyer og prosesser som forbindes med vær, sted.)
  • IEEE  + (IEEE = Institute of Electrical and Electronics Engineers)
  • ISDN  + (ISDN = Integrated Services Digital Network)
  • ISO  + (ISO = International Organization for Standardization. Hovedsete i Sveits, Geneve. ISO utarbeider standarder for en rekke fagområder, ikke bare IKT.)
  • IT-pressen  + (IT- eller datapressen omfatter aviser, blader, tidsskrift og nettpublikasjoner)
  • IT-ansvarlig  + (IT-ansvarlig kan også være ansvarlig for opplæring og brukerstøtte for det utstyret han/hun er ansvarlig for.)
  • Addisjonsreaksjon  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/A00133.html)
  • Addisjonspolymer  + (IUPAC Gold Book-referanse: http://goldbook.iupac.org/C00950.html)
  • Spesifisitet  + (Ifølge IUPAC bør dette begrepet unngås i kjemien. Bruk heller [[Selektivitet|selektivitet]]. I statististikk angir spesifisitet risikoen for falske positive.)
  • Fotgjenger  + (Ifølge norske trafikkregler regnes man som fotgjenger også når man går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting, aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.)
  • Digitalt papir  + (Ikkje det same som [[Elektronisk papir|elektronisk papir]].)
  • Telerestriksjoner  + (In Scandinavia, axle load restrictions are applied in some places during the thawing period.)
  • Informasjonskompetanse  + (Informasjonskompetanse er til en viss grad overlappende med digital komptense og mediakompetanse)
  • Infrastrukturforvalter  + (Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak. På det nasjonale jernbanenettet er det Jernbaneverket som er infrastrukturforvalter.)
  • Resonnansstruktur  + (Ingen av enkeltstrukturene er en god representasjon av den virkelige strukturen, som ligger nærmere et gjennomsnitt av de enkelte strukturene.)
  • Standardbrev  + (Innen IKT brukes begrepet gjerne om brev som henter faste formuleringer fra et "bibliotek" og setter disse sammen for bestemte grupper mottakere. Termen kan også brukes generelt.)
  • Akkumulasjon  + (Innen glasiologien brukes ''akkumulasjon'' om økning i ismasse på isbreer og andre is- eller snødekte områder. Jf. [[Ablasjon|ablasjon]].)
  • Formålsbestemthet  + (Innsamla personopplysingar kan ein ikkje nytte seinare til andre føremål.)
  • Instrument  + (Instrument er ei semantisk rolle.)
  • Internasjonalisering  + (Internasjonalisering er synonymt med termen globalisering. Globalisering blir mindre og mindre brukt i språkteknologisk sammenheng.)
  • Felles gjennomføring (under Kyoto-avtalen)  + (Investorer kan i denne sammenhengen være myndigheter eller selskaper.)
  • Irregulær galakse  + (Irregulære galakser har en form som gjør at de ikke kan kategoriseres som [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[Spiralgalakse|spiralgalakser]], eller [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
  • Jernbaneverket  + (JBV ble opprettet i 1996 da den tidligere forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB) ble omorganisert. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.)
  • Sekundærdeltaker  + (Jamfør [[Primærdeltaker|primærdeltaker]].)
  • Jetstrøm  + (Jetstrømmer kan være sesongavhengige, glob
    Jetstrømmer kan være sesongavhengige, globale eller regionale og finne sted ved ulike vertikale nivåer i atmosfæren, men begrepet brukes ofte spesifikt om den [[Subtropisk jetstrøm|subtropiske jetstrømmen]] eller den [[Polar jetstrøm|polare jetstrømmen]] som begge finner sted i øvre del av troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå
    troposfæren, mellom 5–15 km over havnivå)
  • Ekvatorialbinding  + (Jf. [[Aksialbinding|aksialbinding]].)
  • Amfoterisme  + (Jf. [[Amfoterisk forbindelse|amfoterisk forbindelse]].)
  • Amfoterisk forbindelse  + (Jf. [[Amfoterisme|amfoterisme]].)
  • Aromatisk forbindelse  + (Jf. [[Aromatisitet|aromatisitet]].)
  • Brønstedsyre  + (Jf. [[Brønstedbase|brønstedbase]].)
  • Brønstedbase  + (Jf. [[Brønstedsyre|brønstedsyre]].)
  • Hydrogencyanid  + (Jf. [[Cyanid|cyanid]].)