Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Tema  + (Tema viser her til ei semantisk rolle, men termen blir òg brukt om eit informasjonsstrukturomgrep.)
• Temperatur  + (Temperatur og varme er ikkje synonyme omgrep)
• Termosfære  + (Temperaturen stiger med høyden i termosfæren.)
• Klient  + (Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk)
• Aktivitet  + (Termen ''aktivitet'' viser til ein type aksjonsart.)
• Atelisk  + (Termen ''atelisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Telisk|telisk]].)
• Durativ  + (Termen ''durativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Dynamisk  + (Termen ''dynamisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Egressiv  + (Termen ''egressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Gjennomføring  + (Termen ''gjennomføring'' viser til ein type aksjonsart.)
• Ingressiv  + (Termen ''ingressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Inkoativ  + (Termen ''inkoativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Iterativ  + (Termen ''iterativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Momentan  + (Termen ''momentan'' viser til ein type aksjonsart.)
• Oppnåelse  + (Termen ''oppnåing'' viser til ein type aksjonsart.)
• Semelfaktiv  + (Termen ''semelfaktiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Statisk  + (Termen ''statisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Telisk  + (Termen ''telisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Atelisk|atelisk]].)
• Identitetspolitikk  + (Termen assosieres ofte med bølgene av poli …
  Termen assosieres ofte med bølgene av politisk organisering som tok til på 1960- og 1970-tallet, blant annet amerikansk borgerrettsbevegelse, andrebølgefeminisme og homobevegelse. Selv om termen oftest blir brukt om en type politisk aktivitet der kjønnede, seksuelle, etniske eller andre sosiale identiteter danner grunnlaget for mobilisering, kan den også vise til mer identitetskritisk organisering som motsetter seg tilskrevne identiteter. Se også [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].
  gså [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].)
• Interseksjonalitet  + (Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på …
  Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet, i hennes analyser av samvirket mellom klasse-, rase- og kjønnskategorier. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
  å likestillings- og diskrimineringsfeltet.)
• Sexisme  + (Termen ble tatt i bruk av feministiske forskere på 1960-tallet som en parallell til ‘rasisme’. Selv om termen opprinnelig kun ble brukt om nedvurdering av kvinner, brukes den i dag om alle former for nedvurdering på grunnlag av kjønn.)
• Skeiv  + (Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-tal …
  Termen blei tatt i bruk tidleg på 2000-talet som ei omsetjing av den engelske termen ‘queer’. Det skeive prosjektet inkluderer motstand mot å slå fast ei eksakt tyding av ‘skeiv’. I staden har termen, særleg innan skeiv teori, blitt fremja som ein kategorioverskridande og ikkje-normativ anti-identitet. Etter kvart som termen er blitt popularisert, ser ein likevel tendensar til at ‘skeiv’ sjølv forvandlar seg til ein identitetskategori med normative føringar.
  identitetskategori med normative føringar.)
• Subjekt  + (Termen blir brukt både om den syntaktiske …
  Termen blir brukt både om den syntaktiske funksjonen og om leddet som har den funksjonen. Definisjonen varierer mykje både mellom ulike språk og mellom ulike rammeverk. I norsk blir subjektet definert ut frå posisjon; ein reknar gjerne med ein plass rett etter det finitte verbet i hovudsetningar og rett etter subjunksjonen i leddsetningar som i hovudsak er reservert for subjekt. Døme: I dag har ''Kari'' kjøpt ei bok som ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.
  om ''ho'' seier at ''ho'' skal lese snart.)
• Stjernesystem  + (Termen brukes hovedsakelig om grupper best …
  Termen brukes hovedsakelig om grupper bestående av få stjerner, som for eksempel [[Fysisk dobbeltstjerne|fysiske dobbeltstjerner]]. Dersom et stjernesystem består av mange stjerner, kaller vi det gjerne en [[Åpen stjernehop|åpen stjernehop]] eller [[Kuleformet stjernehop|kuleformet stjernehop]].
  formet stjernehop|kuleformet stjernehop]].)
• Homososialitet  + (Termen brukes i kjønnsforskning særlig for å karakterisere noen menns gjensidige bekreftelse av hverandre som overlegne – med ekskludering av kvinner og andre menn som resultat.)

• Hendelseshorisont  + (Termen brukes oftest om overflaten til et [[Svart hull|svart hull]].)

• Hydrid  + (Termen brukes også løselig om enhver forbindelse mellom hydrogen og et annet grunnstoff.)
• Konfigurasjon (kjemi)  + (Termen brukes også om [[Elektronisk konfigurasjon|elektronisk konfigurasjon]].)
• Predikat  + (Termen er brukt for ulike omgrep i ulike tradisjonar og ulike felt av språkvitskapen.)
• Kjønnsperformativitet  + (Termen er nært kopla til ideen om «å gjere kjønn», ei oppfatning av kjønn som noko som blir til gjennom handlingar.)
• Suffragette  + (Termen har sin opprinnelse i den britiske …
  Termen har sin opprinnelse i den britiske kampen for kvinners stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet og er i særlig grad assosiert med medlemmene i Women’s Social and Political Union, ledet av Emmeline og Christabel Parkhurst. Suffragettene er sentrale i feminismens historie som et tidlig og mønsterdannende eksempel på feministisk aktivisme.
  annende eksempel på feministisk aktivisme.)
• Meiose  + (Termen reduksjonsdeling brukes både om meiose og den første celledelingen i meiosen.)
• Kvinnebevegelse  + (Termen ‘kvinnesakskvinne’ blir ofte brukt om kvinnelege deltakarar i denne rørsla.)
• Transkjønn  + (Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘tran …
  Termen ‘transperson’ (samt kortforma ‘trans’) blir i politisk og aktivistisk samanheng ofte brukt som den norske omsetjinga av den engelske termen ‘transgender’. Termen skildrar personar med [[Kjønnsidentitet|kjønnsidentitet]] eller kjønnsuttrykk som skil seg frå kva som typisk blir assosiert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.
  iert med kjønnet dei vart gitt ved fødsel.)
• Samsvarssertifikat  + (The Certificate of Conformity is the manufacturer's certification that the vehicle conforms to one of the EC type approvals. A Certificate of Conformity must accompany all new vehicles that are EC type-approved.)
• Motortrafikkveg  + (Tidligere "motorveg klasse B".)
• Antistoff  + (Tidligere ble disse proteinene også kalt eggehvitestoffer.)
• Nullmorf  + (Til dømes "ubunde fleirtal" i ordet hus.)
• Subjunksjon  + (Til dømes ''at'', ''dersom'')
• Grammatisk morfem  + (Til dømes at og "preteritum". Sjå også [[Leksikalsk morfem|leksikalsk morfem]].)
• Morfosyntaktisk ord  + (Til dømes er "bygde" realiseringa av det morfosyntaktiske ordet "preteritum av leksemet BYGGJE".)
• Allomorf  + (Til dømes er -te, -de og -a allomorfar av morfemet "preterium".)
• Ordform  + (Til dømes er bar den same ordforma anten det realiserer det morfosyntaktisk ordet "preteritum av BERE" eller "ubunden eintal av BAR".)
• Morf  + (Til dømes er ordet kjøpte oppbygd av morfane kjøp og -te.)
• Samlemorf  + (Til dømes fransk au /o/ for à + le.)
• Synkretisme  + (Til dømes hus (ubunde eintal) og hus (ubunde fleirtal).)
• Morfem  + (Til dømes høyrer -de i bygde, -te i kjøpte og -a i kasta til det same morfemet "preteritum".)
• Fritt morfem  + (Til dømes katt og at. Sjå også [[bundet morfem|bunde morfem]].)
• Leksikalsk morfem  + (Til dømes katt og tytte-. Sjå også [[Grammatisk morfem|grammatisk morfem]].)
• Bundet morfem  + (Til dømes morfemet tytte- og "preteritum" i norsk. Sjå også [[Fritt morfem|fritt morfem]].)
• Tyttebærmorfem  + (Til dømes tytte- i tyttebær.)