Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Ei ''tvitring'' og ei ''kvitring'' er også i bruk.». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Proteom  + (Det skilles ofte mellom cellulært proteom og det komplette proteom.)
  • Komplementær DNA-tråd  + (Det skjer ved hjelp av [[Baseparing|baseparing]].)
  • Interferens  + (Dette begrepet må ikke blandes sammen med optisk interferens og interferens av bølger.)
  • Valenselektron  + (Dette betegner elektroner på høyere energinivåer, ofte omtalt som ytterelektron.)
  • Base (Kjemi)  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for base. Andre definisjoner finnes.)
  • Syre  + (Dette er Brønsted-Lowry-definisjonen for syrer og baser.)
  • Ikke-individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen av ikke-tellelige substantiv.)
  • Individuert masse  + (Dette er den prototypiske betydningen til flertallssubstantiv.)
  • Databehandler  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Behandlingsansvarlig  + (Dette er vanlegvis ei verksemd.)
  • Behandlingsgrunnlag  + (Dette kan være samtykke eller hjemmel i lov.)
  • Reioniseringsepoke  + (Dette var andre gang universet var dominer
    Dette var andre gang universet var dominert av ionisert plasma i løpet av universets historie. Første gang universet var fylt med ionisert plasma var like etter [[Det store smellet|det store smellet]], før universet ble nøytralt under [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoken]], for deretter å bli reionisert i reioniseringsepoken. [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Diabatisk  + (Diabatisk er det motsatte av [[Adiabatisk|adiabatisk]].)
  • D-blokk  + (Disse kalles også for innskuddsmetallene. I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et d-orbital/d-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
  • Distro  + (Distro kommer av distribusjon. Distroer kan ofte hentes på nettet, følge med tidsskrifter eller kjøpes i butikk.)
  • Dreiemoment  + (Dreiemoment=kraft x arm. Måles i newtonmeter (Nm).)
  • Dyp konveksjon  + (Dyp konveksjon er en prosess av fundamental betydning for havklimaet.)
  • Medium  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon lootoo)
  • Applikativ  + (Døme frå fulfulde: Debbo ɗon wamana laamiiɗo)
  • Grunnstrukturisomerer  + (Døme på grunnstrukturisomerar er pentan og dimetylpropan.)
  • Passiv  + (Døme: Eplet var ete.)
  • Aktiv  + (Døme: Han et eit eple.)
  • Formelt subjekt  + (Døme: I dag regner ''det''.)
  • Indirekte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
  • Direkte objekt  + (Døme: Petter gav Arne ''boka''.)
  • Metall  + (Ein kan dele grunnstoffa inn i [[Metall|metall]], [[Ikke-metall|ikkje-metall]] og [[Halvmetall|halvmetall]].)
  • Atommasse  + (Eininga for å måle atommasse er u.)
  • Molekylmasse  + (Eininga for å måle molekylmasse er gram per [[Mol|mol]].)
  • Volum  + (Eininga til volum er m<sup>3</sup>)
  • Energi  + (Einingane til energi kan vere J eller kalori)
  • Trykk  + (Einingane til trykk kan vere Pa, atm og bar.)
  • Pullteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''drateknologi''.)
  • Pushteknologi  + (Eit alternativ kan vere ''skyveteknologi''.)
  • Nullsubjekt  + (Eit døme på eit nullsubjektspråk er italiensk: Ti amo)
  • Kjønnsperspektiv  + (Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk v
    Eit kjønnsperspektiv kan fungere kritisk ved å vise at kjønn har verknader også på område som ein vanlegvis ikkje tenkjer på som knytte til kjønn, til dømes i kulturuttrykk, forretningsliv, forsking og så vidare. Sjå òg [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].
    [[Kjønnsintegrering|‘kjønnsintegrering’]].)
  • Metallkompleks  + (Eit metallkompleks kan være elektrisk nøytralt eller lada. Eit lada metallkompleks vert kalla eit [[Kompleksion|kompleksion]].)
  • Sentralatom  + (Eit sentralatom er omgjeve av minst to andre atom.)
  • Homograf  + (Eksempel på homograf er sulten (adjektiv) vs. sulten (substantiv i bestemt form))
  • Matriks  + (Eksempel på matriks kan vere vassprøve, blodprøve, jordprøve og sediment.)
  • Redokspar  + (Eksempel: Cu2+/Cu)
  • Identifisering og tilskriving  + (Eksempel: Identifisering: måle at klimasystemet er endret. Tilskriving: vise at dette skyldes menneskelig aktivitet. ")
  • Proposisjon  + (Eksempel: Vi kan si at setningen Liker Anders kaffe? er et spørsmål om proposisjonen 'Anders liker kaffe'.)
  • Homonym  + (Eksempel: bank som kan være både en finansiell institusjon og en elvebredd)
  • Hyponymi  + (Eksempel: begrepet rose er mer spesifikt enn og et hyponym til begrepet blomst)
  • Kvalifikator  + (Eksempel: gull-metallurgi, metaforer-sakprosa, matematikk-leksika. Kvalifikatorens begrepsinnhold er alltid av mer generell karakter enn det ord eller uttrykk den presiserer.)
  • Korporasjon  + (Eksempler er foreninger, institusjoner, firmaer, stiftelser, offentlige organer m.fl.)
  • Bløt base  + (Eksempler på bløt base er H<sup>-</sup>, I<sup>-</sup> og RS<sup>-</sup> og PR<sub>3</sub>)
  • Bløt syre  + (Eksempler på bløt syre er Ag<sup>+</sup>, Au<sup>+</sup> og BH<sub>3</sub>)
  • Hard base  + (Eksempler på hard base er H<sub>2</sub>O, HO<sup>-</sup>, OCH<sub>3</sub>, og F<sup>-</sup>)
  • Hard syre  + (Eksempler på hard syre er H<sup>+</sup>, Li<sup>+</sup>, og Al<sup>+</sup>)