Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Lakton  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
• Laktam  + (Jf. [[Syklisk forbindelse|syklisk forbindelse]])
• Uttalested  + (Jf. [[Uttalemåte|uttalemåte]].)
• Uttalemåte  + (Jf. [[Uttalested|uttalestad]].)
• Størrelsesklasse  + (Jo mer lyssterkt et himmellegeme er, desto lavere tallverdi har størrelsesklassen. Det skilles mellom [[Absolutt størrelsesklasse|absolutt størrelsesklasse]] og [[Tilsynelatende størrelsesklasse|tilsynelatende størrelsesklasse]].)
• Albedo  + (Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav o …
  Jordoverflatens albedo varierer mye. Hav og vegetasjon over land har lav albedo, mens snødekte flater har høy albedo. Planetarisk albedo for jordkloden varierer med skydekke, dekke av snø og is og graden av vegetasjon over land. Albedo er ofte gitt i prosent.
  over land. Albedo er ofte gitt i prosent.)
• Stilledisk  + (Kalles også Flash-RAM eller fastminne)
• Kodon  + (Kalles også basetriplett eller triplett.)
• Institusjonelt arkiv  + (Kan også brukes om arkiv til en institusjon eller organisasjon som er i daglig drift.)
• Tavle-pc  + (Kan også ha fysisk tastatur og er ofte utstyrt med skjerm som kan snus og legges oppå tastaturet. iPad og HP Slate er eksempler på varianter av tavle-pc, men kalles i dagligtalen for ''nettbrett''.)
• Nominativ/akkusativ argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og subjektet til et transitivt verb kalles typisk nominativ, mens kasusen på objektet til et transitivt verb kalles akkusativ.)
• Ergativ/absolutiv argumentgruppering  + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb kalles typisk absolutiv, mens kasusen på subjektet til et transitivt verb kalles ergativ.)
• Undertittel  + (Katalogiseringsreglene definerer undertittel sammen med andre tittelvarianter, under termen "Annen tittelinformasjon". Definisjonen omfatter da også overtitler. Se også [[Overtittel|overtittel]] og [[Tittel|tittel]].)
• Androgyni  + (Kategorien har vært viktig for å tenke kri …
  Kategorien har vært viktig for å tenke kritisk om kjønn i flere tusen år, og termen er i seg selv en kombinasjon av de greske termene for mann og kvinne, ‘anér’ og ‘gyné’. I nyere tid har kategorien særlig vært produktiv innenfor andrebølgefeminismen, men også innenfor feminismer som ønsker å se hankjønn og hunkjønn som separate spektrum som kan kombineres i en uendelig rekke uavhengige konstellasjoner. ‘Androgyn’ kan beskrive intersex-personer (som har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer), eller personer som kombinerer maskuline og feminine handlingsmønstre og egenskaper.
  g feminine handlingsmønstre og egenskaper.)
• Halon  + (Kjemisk formel for halon er CBrF₃.)
• Acetyl  + (Kjemisk struktur (O er bundet med en dobbeltbinding til C).)
• Elementærreaksjon  + (Kjemiske reaksjoner består vanligvis av mange elementærtrinn. Summen av disse beskrives i den totale reaksjonsligningen.)
• Atomkjerne  + (Kjernen er samansett av [[proton|proton]] og [[nøytron|nøytron]].)
• Kjønnsnorm  + (Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
• Bremselengde  + (Kjøretøyforskriften bruker "stopplengde" om dette begrepet ifbm kjøretøyets tekniske egenskaper men definisjonen samsvarer bedre med begrepet "bremselengde" innenfor føreropplæring.)
• Klimaframskriving  + (Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].)
• Sårbarhet for klimaendring  + (Klimarisiko beregnes ut fra sårbarhet for klimaendring, eksponering og graden av fare.)
• Kode  + (Kode kan ha mange betydninger og brukes også på mange andre områder)
• Notasjon  + (Koden til en klasse blir kalt klassesymbol, [[Klassekode|klassekode]] eller klassenummer.)
• Komet  + (Kometer kommer fra den ytre delen av [[Solsystemet|solsystemet]]. Vi skiller mellom [[Kortperiodisk komet|kortperiodiske kometer]] og [[Langperiodisk komet|langperiodiske kometer]].)

• Kometkjerne  + (Kometkjernen kan være omgitt av en [[Koma|koma]].)

• Komplementaritet  + (Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i …
  Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i ulike former for likeverdstenking om kjønn. I ein komplementær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] er ikkje kjønna – eller rollene som er knytte til dei – nødvendigvis rangerte, men slike system kan danne utgangspunkt for eller implisere makthierarki. Sjå òg [[Likeverd|‘likeverd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].
  everd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
• Konveksjonssone  + (Konveksjonssonen er det tredje innerste om …
  Konveksjonssonen er det tredje innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], konveksjonssone, [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Korona  + (Koronaen er det ytterste laget i solas str …
  Koronaen er det ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], korona.
  , [[overgangssone|overgangssone]], korona.)
• Korpus  + (Korpus kan være samlet inn og annotert til generelle eller spesifikke formål. Et korpus kan brukes til å trene språkteknologiske løsninger som f.eks. talegjenkjennere og tekst-til-tale-systemer.)
• Profilering  + (Kortform av personprofilering.)
• Kosmisk stråling  + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
• Kosmisk tomrom  + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
• Kromosfære  + (Kromosfæren er det tredje ytterste området …
  Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Kryosfære  + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
• Maskulinitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].
  unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
• Femininitet  + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so …
  Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].
  g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
• Elbilkontakt (type 2-kontakt)  + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
• Ladningsbalanse (1)  + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
• Gammaglimt  + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s …
  Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.
  fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)
• Basekonstant  + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)
• Logg  + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
• Lokasjon  + (Lokasjon er ei semantisk rolle.)
• Ideell gasslov  + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
• Antisyklon  + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
• Syklon  + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
• Luftmasse  + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
• Talegjenkjenning  + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
• Tilsynelatende størrelsesklasse  + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
• Ionisk forbindelse  + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
• Molekylær forbindelse  + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)