Søk etter egenskap
This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.
List of results
- Kodon + (Kalles også basetriplett eller triplett.)
- Institusjonelt arkiv + (Kan også brukes om arkiv til en institusjon eller organisasjon som er i daglig drift.)
- Tavle-pc + (Kan også ha fysisk tastatur og er ofte utstyrt med skjerm som kan snus og legges oppå tastaturet. iPad og HP Slate er eksempler på varianter av tavle-pc, men kalles i dagligtalen for ''nettbrett''.)
- Nominativ/akkusativ argumentgruppering + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og subjektet til et transitivt verb kalles typisk nominativ, mens kasusen på objektet til et transitivt verb kalles akkusativ.)
- Ergativ/absolutiv argumentgruppering + (Kasusen på subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb kalles typisk absolutiv, mens kasusen på subjektet til et transitivt verb kalles ergativ.)
- Undertittel + (Katalogiseringsreglene definerer undertittel sammen med andre tittelvarianter, under termen "Annen tittelinformasjon". Definisjonen omfatter da også overtitler. Se også [[Overtittel|overtittel]] og [[Tittel|tittel]].)
- Androgyni + (Kategorien har vært viktig for å tenke kri … Kategorien har vært viktig for å tenke kritisk om kjønn i flere tusen år, og termen er i seg selv en kombinasjon av de greske termene for mann og kvinne, ‘anér’ og ‘gyné’. I nyere tid har kategorien særlig vært produktiv innenfor andrebølgefeminismen, men også innenfor feminismer som ønsker å se hankjønn og hunkjønn som separate spektrum som kan kombineres i en uendelig rekke uavhengige konstellasjoner. ‘Androgyn’ kan beskrive intersex-personer (som har både mannlige og kvinnelige reproduktive organer), eller personer som kombinerer maskuline og feminine handlingsmønstre og egenskaper.g feminine handlingsmønstre og egenskaper.)
- Halon + (Kjemisk formel for halon er CBrF<sub>3</sub>.)
- Acetyl + (Kjemisk struktur (O er bundet med en dobbeltbinding til C).)
- Elementærreaksjon + (Kjemiske reaksjoner består vanligvis av mange elementærtrinn. Summen av disse beskrives i den totale reaksjonsligningen.)
- Atomkjerne + (Kjernen er samansett av [[proton|proton]] og [[nøytron|nøytron]].)
- Kjønnsnorm + (Kjønnsnormer kan være begrunnet i ulike sosiale, kulturelle eller religiøse systemer. Se også [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
- Bremselengde + (Kjøretøyforskriften bruker "stopplengde" om dette begrepet ifbm kjøretøyets tekniske egenskaper men definisjonen samsvarer bedre med begrepet "bremselengde" innenfor føreropplæring.)
- Klimaframskriving + (Klimaframskrivninger er stort sett basert på [[Klimamodell|klimamodeller]] og blir ofte brukt videre som råmateriale for å konstruere [[Klimascenario|klimascenarioer]].)
- Sårbarhet for klimaendring + (Klimarisiko beregnes ut fra sårbarhet for klimaendring, eksponering og graden av fare.)
- Kode + (Kode kan ha mange betydninger og brukes også på mange andre områder)
- Notasjon + (Koden til en klasse blir kalt klassesymbol, [[Klassekode|klassekode]] eller klassenummer.)
- Komet + (Kometer kommer fra den ytre delen av [[Solsystemet|solsystemet]]. Vi skiller mellom [[Kortperiodisk komet|kortperiodiske kometer]] og [[Langperiodisk komet|langperiodiske kometer]].)
- Kometkjerne + (Kometkjernen kan være omgitt av en [[Koma|koma]].)
- Komplementaritet + (Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i … Komplementaritet kjem gjerne til uttrykk i ulike former for likeverdstenking om kjønn. I ein komplementær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] er ikkje kjønna – eller rollene som er knytte til dei – nødvendigvis rangerte, men slike system kan danne utgangspunkt for eller implisere makthierarki. Sjå òg [[Likeverd|‘likeverd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].everd’]] og [[Kjønnsrolle|‘kjønnsrolle’]].)
- Konveksjonssone + (Konveksjonssonen er det tredje innerste om … Konveksjonssonen er det tredje innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], konveksjonssone, [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
- Korona + (Koronaen er det ytterste laget i solas str … Koronaen er det ytterste laget i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], korona., [[overgangssone|overgangssone]], korona.)
- Korpus + (Korpus kan være samlet inn og annotert til generelle eller spesifikke formål. Et korpus kan brukes til å trene språkteknologiske løsninger som f.eks. talegjenkjennere og tekst-til-tale-systemer.)
- Profilering + (Kortform av personprofilering.)
- Kosmisk stråling + (Kosmisk stråling kommer fra sola eller fra et ukjent sted utenfor solsystemet.)
- Kosmisk tomrom + (Kosmiske tomrom er omgitt av [[Galaksefilament|galaksefilamenter]].)
- Kromosfære + (Kromosfæren er det tredje ytterste området … Kromosfæren er det tredje ytterste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], [[strålingssone|strålingssone]], [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], kromosfære, [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
- Kryosfære + (Kryosfæren er en av de fem delene som omfatter klimasystemet sammen med [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Hydrosfære|hydrosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]].)
- Maskulinitet + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so … Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine. I maskulinitetsforskinga blir termen ofte brukt i fleirtal, dvs. at ein insisterer på å lage analytiske skilje mellom ulike typar maskulinitet som er i funksjon samtidig – i ulike samfunn eller innanfor eitt og same samfunn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].unn. Sjå òg [[Femininitet|‘femininitet’]].)
- Femininitet + (Kva for eigenskapar og handlingsmønster so … Kva for eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som feminine i ei gitt kulturell og historisk kontekst, blir avgrensa i forhold til dei eigenskapar og handlingsmønster som blir rekna som maskuline. Nokre feministiske tenkjarar er skeptiske til å teoretisere «det feminine» fordi tradisjonelle førestillingar om femininitet kan vere delvise produkt av undertrykking. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].g. Sjå òg [[Maskulinitet|‘maskulinitet’]].)
- Elbilkontakt (type 2-kontakt) + (Lading med elbilkontakt kalles normallading (lademodus 3/engelsk: Mode 3))
- Ladningsbalanse (1) + (Ladningen er uforandret under en kjemisk reaksjon. Se også [[Ladningsbalanse (2)|ladningsbalanse (2)]].)
- Gammaglimt + (Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis s … Langvarige gammaglimt blir sannsynligvis sendt ut av [[Supernova|supernovaer]] hvor en massiv [[Stjerne|stjerne]] kollapser til å bli en [[Nøytronstjerne|nøytronstjerne]] eller et [[Svart hull|svart hull]]. Kortvarige gammaglimt ser ut til å stamme fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.fra sammenslåingen av to nøytronstjerner.)
- Basekonstant + (Likevektsuttrykket er [HB][OH–]/[B–] = Kb)
- Logg + (Loggen kan være lagret på en fil eller skrives direkte til skjermen. Logg brukes også på andre fagområder.)
- Lokasjon + (Lokasjon er ei semantisk rolle.)
- Ideell gasslov + (Lova er PV=nRT. R er [[gasskonstant|gasskonstanten]].)
- Antisyklon + (Luftmassen roterer i retning med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige halvkule. I midten av antisyklonen er det tørr luft som synker mot bakken. Termene [[Høytrykk|"høytrykk"]] og "antisyklon" brukes ofte om hverandre.)
- Syklon + (Luftmassen roterer mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule.Termene [[Lavtrykk|lavtrykk]] og syklon brukes ofte om hverandre.)
- Luftmasse + (Luftmassens ensartede egenskaper blir dannet gjennom kontakt med et ensartet underlag, for eksempel fuktig, varmt hav eller kald, tørr landoverflate.)
- Talegjenkjenning + (Lyden av tale mottas av datamaskinen som analoge bølger som så blir analysert og brukt til å identifisere lydenheter (fonemer) som utgjør ord. Statistiske modeller av fonemer og ord blir brukt til å gjenkjenne diskrete eller kontinuerlige taledata.)
- Tilsynelatende størrelsesklasse + (Lysstyrken bestemmes av hvor mye energi vi mottar i form av lys per arealenhet per sekund. Den tilsynelatende størrelsesklassen er avhengig av himmellegemets [[Luminositet|luminositet]] og dets avstand fra jorda.)
- Ionisk forbindelse + (Man skiller ofte mellom ioniske og [[molekylær forbindelse|molekylære forbindelser]].)
- Molekylær forbindelse + (Man skiller ofte mellom molekylære og [[ionisk forbindelse|ioniske forbindelser]].)
- Hybrid åpen tilgang + (Mange forskningsinstitusjoner og forskningsråd gir ikke økonomisk støtte til publisering i hybridtidsskrifter)
- Mellomistid + (Mellomistidene er ofte definert som de tidsepokene der havnivået var lik dagens havnivå. Overgangen til den siste istiden fant sted for omtrent 129 000–116 000 år siden.)
- Menneskeskapt klimapådriv + (Menneskeskapt klimapådriv kan for eksempel være økt CO<sub>2</sub> eller partikkelutstlipp eller endringer i arealbruk.)
- Setning (Lingvistikk) + (Mer presise definisjoner vil avhenge av språk og teoretiske grunnforutsetninger. På norsk inneholder en setning gjerne et finitt verb.)
- Vegskulder + (Merk at de engelske uttrykkene (shoulder og verge) ofte defineres annerledes enn på norsk, for eksempel ved å inkludere området umiddelbart "utenfor vegen")
- Annotere + (Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan … Merkingen kan være på ulike nivå. Det kan være et dokument, en setning eller et ord. Formålet er at komponenten som merkes seinere kan forstås og reproduseres av en gitt programvare. Det finnes verktøy som kan merke tekst og tale automatisk for på den måten tilrettelegge språkressurser for språkteknologisk bruk i applikasjoner eller i lingvistisk forskning.plikasjoner eller i lingvistisk forskning.)
- Ionebinding + (Merknad: I en ionisk forbindelse er elektr … Merknad: I en ionisk forbindelse er elektroner fullstendig overført fra et atom til et annet slik at vi får ioner med motsatt ladning. Motstykket til dette er den [[Kovalent binding|kovalent binding]] der bindingselektronene deles mellom atomene. I tillegg finnes også [[Metallbinding|metallbinding]].nnes også [[Metallbinding|metallbinding]].)
