Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Kjønnsrolle  + (Se også [[Kjønnsnorm|‘kjønnsnorm’]].)
• Omklassifisering  + (Se også [[Klassifikasjon|klassifikasjon]])
• Frysepunktnedsettelse  + (Se også [[Kokepunktsforhøyelse|kokepunktsforhøyelse]] og [[Damptrykksreduksjon|damptrykksreduksjon]].)
• Forfatter  + (Se også [[Korporativ_forfatter|korporativ forfatter]])
• Kunstig himmellegeme  + (Se også [[Kunstig satellitt|kunstig satellitt]].)
• Maskinstøttet oversettelse  + (Se også [[Maskinoversettelse|maskinoversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
• Maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]] og [[Menneskestøttet maskinoversettelse|menneskestøttet maskinoversettelse]].)
• Menneskestøttet maskinoversettelse  + (Se også [[Maskinstøttet oversettelse|maskinstøttet oversettelse]].)
• Overmettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Umettet løsning|umettet løsning]])
• Umettet løsning  + (Se også [[Mettet løsning|mettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]])
• Mikroform  + (Se også [[Mikrofilm|mikrofilm]] og [[Mikrofiche|mikrofiche]], det motsatte av [[makroform|makroform]])
• Mikrofilm  + (Se også [[Mikroform|mikroform]])
• Mikrofiche  + (Se også [[Mikroform|mikroform]])
• Prekoordinert indeksering  + (Se også [[Postkoordinert_indeksering|postkoordinert indeksering]] og [[Indeksering|indeksering]])
• Postkoordinert indeksering  + (Se også [[Prekoordinert indeksering|prekoordinert indeksering]] og [[Indeksering|indeksering]])
• Global klimamodell  + (Se også [[Regional klimamodell|regional klimamodell]].)
• Referat  + (Se også [[Sammendrag|sammendrag]])
• Smarttilbehør  + (Se også [[Smartklær|smartklær]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk.)
• Smartklær  + (Se også [[Smarttilbehør|smarttilbehør]]. ''Kroppsnær teknologi'' er også i bruk)
• Pyknoklin  + (Se også [[Termoklin|termoklin]] og [[Haloklin|haloklin]].)
• Mettet løsning  + (Se også [[Umettet løsning|umettet løsning]] og [[Overmettet løsning|overmettet løsning]].)
• Overtittel  + (Se også [[Undertittel|undertittel]] og [[Tittel|tittel]].)
• Horisontal genoverføring  + (Se også [[Vertikal genoverføring|vertikal genoverføring]].)
• Orbital  + (Se også [[atomorbital|atomorbital]] og [[molekylorbital|molekylorbital]])
• Eksoterm reaksjon  + (Se også [[endoterm reaksjon|endoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])

• Skredvoll  + (Se også [[fangvoll]] og [[ledevoll]], som er varianter av skredvoll.)

• Åpen tilgang  + (Se også [[gull åpen tilgang|gull åpen tilgang]], [[grønn åpen tilgang|grønn åpen tilgang]] og [[hybrid åpen tilgang|hybrid åpen tilgang]])
• Fartstilpasning  + (Se også [[intelligent fartstilpasning]].)
• Oksosyre  + (Se også [[oksoanion|oksoanion]].)
• Verk  + (Se også [[Åndsverk|åndsverk]])
• Autoritetsregister  + (Se også: [[autoritetskontroll|autoritetskontroll]], [[kontrollert vokabular|kontrollert vokabular]], [[tesaurus|tesaurus]])
• Enantiomer  + (Se også: [[kiral|kiral]])
• Bibliotekledelse  + (Se også: bibliotekleder)
• Byggherre  + (Seksjonen "Byggherre" i Vegdirektoratet heter på engelsk ''Contracting Management'')
• Seksualitet  + (Seksualitet er et samlebegrep av nyere dat …
  Seksualitet er et samlebegrep av nyere dato (fra det 19. århundre). I andre halvdel av det 20. århundre vokste det fram en forståelse av seksualitet som satte spørsmålstegn ved seksualitetskategorienes naturlighet og uunngåelighet, og som betonte hvordan seksualitetsbegrepet samler og innordner en rekke aktiviteter – diskurser, institusjoner, lover, medisinske og moralske praksiser – uten at disse står i et nødvendig forhold til hverandre. Sentrale seksualitetskategorier er homoseksualitet, heteroseksualitet, biseksualitet og aseksualitet.
  eksualitet, biseksualitet og aseksualitet.)
• Væske  + (Selv om en væske har et bestemt volum, kan dette volumet likevel reduseres dersom man utsetter væsken for høyt trykk.)
• Essensialisme  + (Sentralt i feministiske diskusjoner om essensialisme står spørsmålet om kvinner har felles egenskaper som forener dem som gruppe.)
• Klimaprediksjon  + (Siden framtidig utvikling kan være svært s …
  Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].
  g [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].)
• Annethet  + (Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som …
  Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som ‘den andre’ har stått sentralt i feministers kritikk av vestlig tenknings [[Androsentrisme|androsentrisme]]. I senere feministisk forskjellstenkning har ‘annethet’ i større grad blitt positivt mobilisert og omfavnet. Den prosessuelle termen ‘annetgjøring’ har en viktig rolle i nåtidig feministisk og postkolonial tenkning og kritikk.
  stisk og postkolonial tenkning og kritikk.)
• Siste istids maksimum  + (Siste istids maksimum fant sted for omtrent 21 000 år siden.)
• Siteringsindeks  + (Siteringsorganer fantes tidligere i trykt form)
• Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
• Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
• Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
• Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)
• Stoppkodon  + (Sjå òg [[Startkodon|startkodon]].)
• Startkodon  + (Sjå òg [[Stoppkodon|stoppkodon]].)
• Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
• Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)