Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Overtittel  + (Se også [[Undertittel|undertittel]] og [[Tittel|tittel]].)
• Horisontal genoverføring  + (Se også [[Vertikal genoverføring|vertikal genoverføring]].)
• Orbital  + (Se også [[atomorbital|atomorbital]] og [[molekylorbital|molekylorbital]])
• Eksoterm reaksjon  + (Se også [[endoterm reaksjon|endoterm reaksjon]] og [[entalpi|entalpi]])
• Skredvoll  + (Se også [[fangvoll]] og [[ledevoll]], som er varianter av skredvoll.)
• Åpen tilgang  + (Se også [[gull åpen tilgang|gull åpen tilgang]], [[grønn åpen tilgang|grønn åpen tilgang]] og [[hybrid åpen tilgang|hybrid åpen tilgang]])
• Fartstilpasning  + (Se også [[intelligent fartstilpasning]].)
• Oksosyre  + (Se også [[oksoanion|oksoanion]].)
• Verk  + (Se også [[Åndsverk|åndsverk]])
• Autoritetsregister  + (Se også: [[autoritetskontroll|autoritetskontroll]], [[kontrollert vokabular|kontrollert vokabular]], [[tesaurus|tesaurus]])
• Enantiomer  + (Se også: [[kiral|kiral]])
• Bibliotekledelse  + (Se også: bibliotekleder)
• Byggherre  + (Seksjonen "Byggherre" i Vegdirektoratet heter på engelsk ''Contracting Management'')
• Seksualitet  + (Seksualitet er et samlebegrep av nyere dat …
  Seksualitet er et samlebegrep av nyere dato (fra det 19. århundre). I andre halvdel av det 20. århundre vokste det fram en forståelse av seksualitet som satte spørsmålstegn ved seksualitetskategorienes naturlighet og uunngåelighet, og som betonte hvordan seksualitetsbegrepet samler og innordner en rekke aktiviteter – diskurser, institusjoner, lover, medisinske og moralske praksiser – uten at disse står i et nødvendig forhold til hverandre. Sentrale seksualitetskategorier er homoseksualitet, heteroseksualitet, biseksualitet og aseksualitet.
  eksualitet, biseksualitet og aseksualitet.)
• Væske  + (Selv om en væske har et bestemt volum, kan dette volumet likevel reduseres dersom man utsetter væsken for høyt trykk.)
• Essensialisme  + (Sentralt i feministiske diskusjoner om essensialisme står spørsmålet om kvinner har felles egenskaper som forener dem som gruppe.)
• Klimaprediksjon  + (Siden framtidig utvikling kan være svært s …
  Siden framtidig utvikling kan være svært sensitiv med hensyn til starttilstandene (begynnelsestilstand), uttrykkes slike prediksjoner som regel ved sannsynligheter for endringer. En klimaprediksjon er en mellomting mellom værvarsel og [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].
  g [[Klimaframskriving|klimaframskriving]].)
• Annethet  + (Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som …
  Simone de Beauvoirs begrep om kvinnen som ‘den andre’ har stått sentralt i feministers kritikk av vestlig tenknings [[Androsentrisme|androsentrisme]]. I senere feministisk forskjellstenkning har ‘annethet’ i større grad blitt positivt mobilisert og omfavnet. Den prosessuelle termen ‘annetgjøring’ har en viktig rolle i nåtidig feministisk og postkolonial tenkning og kritikk.
  stisk og postkolonial tenkning og kritikk.)
• Siste istids maksimum  + (Siste istids maksimum fant sted for omtrent 21 000 år siden.)
• Siteringsindeks  + (Siteringsorganer fantes tidligere i trykt form)
• Affiks  + (Sjå [[Prefiks|prefiks]], [[Suffiks|suffiks]], [[Infiks|infiks]] og [[Sirkumfiks|sirkumfiks]].)
• Førsteordensreaksjon  + (Sjå også [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])
• Flerprotisk syre  + (Sjå også [[Enprotisk syre|einprotisk syre]].)
• Nulteordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Andreordensreaksjon|andreordensreaksjon]].)
• Andreordensreaksjon  + (Sjå også [[Førsteordensreaksjon|førsteordensreaksjon]] og [[Nullteordensreaksjon|nullteordensreaksjon]])

• Utdypingssted  + (Sjå også [[Utdyping|utdjuping]].)

• Stoppkodon  + (Sjå òg [[Startkodon|startkodon]].)
• Startkodon  + (Sjå òg [[Stoppkodon|stoppkodon]].)
• Skadevare  + (Skadevare kan forekomme i form av kode, skript, aktivt innhold og annen programvare. Eksempler på skadevare er datavirus, ormer, trojanere, spionprogrammer og reklameprogrammer.)
• Driver  + (Skal man skrive ut noe fra en datamaskin, må man ha en driver for å styre utskrifta til riktig skriver)
• Møtende trafikk  + (Skiltet "møtende trafikk" oversettes med "two-way traffic".)
• Bloggsfære  + (Skrivemåten bloggosfære er også i bruk, som en parallell til atmosfære, stratosfære osv. Siden utgangspunktet her er blogg, ikke "bloggo", anbefaler vi skrivemåten bloggsfære.)
• Tjenstlig behov  + (Slike behov kan være å ha tilgang til enkelte [[Personopplysning|personopplysninger]].)
• Polaritet  + (Slike forbindelser kaller vi "polare forbindelser".)
• Antigen  + (Slike stoffer kan være molekyler, strukturdeler på bakterier, virus osv.)
• Smilefjes  + (Smilefjes tilhører en samling tegn vi gjerne kaller emotikon. De er forsøk på å vise følelser på en datamaskinell måte i e-post, på telefon, på sosiale medier osv.)
• Solflekk  + (Solflekker har varighet fra noen dager til flere måneder.)
• Planetsystem  + (Solsystemet er et eksempel på et planetsystem.)
• Solsystemet  + (Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|p …
  Solsystemet omfatter sola, åtte [[Planet|planeter]], fem [[Dvergplanet|dvergplaneter]], flere enn 170 kjente [[Måne|måner]], utallige [[Asteroide|asteroider]], [[Komet|kometer]] og [[Meteoroide|meteoroider]] samt [[Interplanetarisk stoff|interplanetariske stoff]].
  anetarisk stoff|interplanetariske stoff]].)
• Karbonfangst  + (Som oftest gjennomføres karbonfangst for å langtidslagre karbondioksid og hindre den i å nå atmosfæren, eller rett og slett å bruke gassen til et annet formål.)
• Spilleavhengighet  + (Spilleavhengighet brukes også generelt - ikke bare innen IKT)
• Modellspredning  + (Spredningen skyldes at forskjellige klimamodeller og jordsystemmodeller implementerer biogeokjemiske prosesser ulikt.)
• Språkressurser  + (Språkressurer er grunnlaget for det analytiske arbeidet som må til for at maskiner skal kunne gjenkjenne og forstå språk. Eksempler på språkressurser er tale- og tekstkorpus, ordlister, terminologibaser og grammatikker.)
• Språkteknologi  + (Språkteknologi omfatter ulike teknologiske løsninger som stavekontroll, grammatikkontroll, talegjenkjenning, talesyntese, tegngjenkjenning, dialogdesign, diktering, maskinoversettelse, dokumentbehandling osv.)
• Kjønn  + (Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlags …
  Spørsmålet «hva er kjønn?» er et grunnlagsspørsmål i kjønnsforskningen og kan stilles på ulike måter, f. eks. fra en humanvitenskapelig, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig vinkel. De ulike vitenskapsfeltene har ulike interesser i spørsmålet. Forståelser av kjønn varierer dessuten både historisk og kulturelt. Kjønnsforskere har ofte operert med en distinksjon mellom biologisk og sosialt kjønn (på engelsk henholdsvis ‘sex’ og ‘gender’), men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert. Fokuset på sosialt kjønn har vært avgjørende for å vise hvordan kjønn impliserer maktrelasjoner, og hvordan vi er eller gjør våre kjønn i konstant forhandling med sosiokulturelle normer.
  nt forhandling med sosiokulturelle normer.)
• Startpunkt  + (Startpunkt er ei semantisk rolle.)
• Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
• Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
• Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)