Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Startpunkt  + (Startpunkt er ei semantisk rolle.)
• Startside  + (Startsiden kan angis av brukeren i de fleste nettlesere.)
• Kulvert  + (Statens vegvesen bruker betegnelsen [[stikkrenne]] for kulvert med maks lysåpning 1 m.)
• EU-kontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• Periodisk kjøretøykontroll  + (Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon …
  Statens vegvesen skal i sin kommunikasjon på vegvesen.no benytte begrepet EU-kontroll og det skal være tydelig henvisning til reglene som fremgår av forskrift datert 13. mai 2009 om periodisk kontroll av kjøretøy. I formelle varselbrev eller vedtak skal «Periodisk kjøretøykontroll» benyttes for å skille dette fra ren informasjon eller veiledning. Brevene skal også vise sammenhengen mellom begrepene EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll
  EU-kontroll og Periodisk kjøretøykontroll)
• Stavekontroll  + (Stavekontroll er programvare som vanligvis er integrert i et annet program som for eksempel tekstbehandling eller andre publiseringsverktøy.)
• Stimulus  + (Stimulus er ei semantisk rolle.)
• Stjernebilde  + (Stjernebilder gir en enkel metode for å an …
  Stjernebilder gir en enkel metode for å angi [[Stjerne|stjerners]] omtrentlige posisjon på himmelen. Utgangspunktet for stjernebildene er mønstre av stjerner som er assosiert med dyr, mytologiske vesener eller vitenskapelige instrumenter. Dagens inndeling av stjernehimmelen er definert av Den internasjonale astronomiske union.
  av Den internasjonale astronomiske union.)
• Nøytronstjerne  + (Stjerner med masse mellom rundt 10 og 30 ganger solas masse ender livene sine som nøytronstjerner.)
• Hvit dvergstjerne  + (Stjerner med masse mindre enn rundt 10 ganger solas masse ender livene sine som hvite dverger. Stjerner med høyere masse ender livene sine som [[Nøytronstjerne|nøytronstjerner]] eller [[Svart hull|svarte hull]].)
• Stellart svart hull  + (Stjerner med masse større enn rundt 30 ganger solas masse ender livene sine som stellare svarte hull.)
• Kjemisk stoff  + (Stoffene kan være [[Fast stoff|faste stoffer]], [[væske|væsker]] eller [[Gass|gasser]]. Et rent kjemisk stoff kan være et [[Grunnstoff|grunnstoff]] eller en [[Kjemisk forbindelse|kjemisk forbindelse]].)
• Stratosfære  + (Stratosfæren ligger over [[Troposfære|troposfæren]]. Temperaturen stiger med høyden i stratosfæren.)
• Dopplereffekt  + (Strålingen blir [[Rødforskyvning|rødforskjøvet]] når objektet beveger seg vekk fra observatøren, og [[Blåforskyvning|blåforskjøvet]] når objektet beveger seg nærmere observatøren.)
• Strålingspådriv  + (Strålingspådriv måles i W/m² (watt per kvadratmeter). Se også [[Strålingspådriv fra skyer|strålingspådriv fra skyer]].)
• Strålingssone  + (Strålingssonen er det nest innerste område …
  Strålingssonen er det nest innerste området i solas struktur. Dette er solas områder fra innerst til ytterst: [[kjerne (solfysikk)|kjerne]], strålingssone, [[konveksjonssone|konveksjonssone]], [[fotosfære|fotosfære]], [[kromosfære|kromosfære]], [[overgangssone|overgangssone]], [[korona|korona]].
  gssone|overgangssone]], [[korona|korona]].)
• Styringsstab  + (Styringsstab finnes også i regionene (''Regional Road Director's Staff'').)
• Det observerbare universet  + (Størrelsen på det observerbare universet endrer seg over tid fordi [[Universet|universet]] utvider seg.)
• Stormflo  + (Størrelsen på en stormflo blir definert som høyden av havoverflaten relativt til nivået av normal flo.)
• Subatomær partikkel  + (Subatomære partiklar kan vere [[proton|proton]], [[nøytron|nøytron]] og [[elektron|elektron]].)
• Supermassivt svart hull  + (Supermassive svarte hull antas å holde til i sentrum av de fleste [[Galakse|galakser]].)
• Løselighetsprodukt  + (Symbol: K_sp)
• Entalpiendring  + (Symbol: ∆H)
• Elektromagnetisk stråling  + (Synlig lys er et eksempel på elektromagnetisk stråling. Andre typer er gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett lys, infrarødt lys, mikrobølger og radiobølger.)
• Sørlig svingning  + (Sørlig svingning beskriver endring i styrke på [[Walkersirkulasjon|walkersirkulasjonen]] over Stillehavet.)

• TCP/IP  + (TCP/IP = Transmission Control Protocol/Internet Protocol)

• Tagge  + (Taggingen kan omfatte en lang rekke egenskaper: tekststruktur, brukskontekst, format, ordklasse og andre grammatiske opplysninger.)
• Mol  + (Talet er [[avogadrokonstanten |avogadrokonstanten]]: 6,022 · 10²³ mol^–1.)
• Krøllalfa  + (Tegnet kalles også alfakrøll, men det frarådes)
• Begrepsorientert søk  + (Teknikken kan sammenlignes med søk med enkle nøkkelord der indekser for hver database blir konstruert som omvendte filer av enkle ord som igjen blir brukt for å komplementere søkekriteriene.)
• Tema  + (Tema viser her til ei semantisk rolle, men termen blir òg brukt om eit informasjonsstrukturomgrep.)
• Temperatur  + (Temperatur og varme er ikkje synonyme omgrep)
• Termosfære  + (Temperaturen stiger med høyden i termosfæren.)
• Klient  + (Tenaren er ofte, men ikkje alltid, på ein annen datamaskin, og ein har då tilgang over eit nettverk)
• Aktivitet  + (Termen ''aktivitet'' viser til ein type aksjonsart.)
• Atelisk  + (Termen ''atelisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Telisk|telisk]].)
• Durativ  + (Termen ''durativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Dynamisk  + (Termen ''dynamisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Egressiv  + (Termen ''egressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Gjennomføring  + (Termen ''gjennomføring'' viser til ein type aksjonsart.)
• Ingressiv  + (Termen ''ingressiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Inkoativ  + (Termen ''inkoativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Iterativ  + (Termen ''iterativ'' viser til ein type aksjonsart.)
• Momentan  + (Termen ''momentan'' viser til ein type aksjonsart.)
• Oppnåelse  + (Termen ''oppnåing'' viser til ein type aksjonsart.)
• Semelfaktiv  + (Termen ''semelfaktiv'' viser til ein type aksjonsart.)
• Statisk  + (Termen ''statisk'' viser til ein type aksjonsart.)
• Telisk  + (Termen ''telisk'' viser til ein type aksjonsart. Jf. [[Atelisk|atelisk]].)
• Identitetspolitikk  + (Termen assosieres ofte med bølgene av poli …
  Termen assosieres ofte med bølgene av politisk organisering som tok til på 1960- og 1970-tallet, blant annet amerikansk borgerrettsbevegelse, andrebølgefeminisme og homobevegelse. Selv om termen oftest blir brukt om en type politisk aktivitet der kjønnede, seksuelle, etniske eller andre sosiale identiteter danner grunnlaget for mobilisering, kan den også vise til mer identitetskritisk organisering som motsetter seg tilskrevne identiteter. Se også [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].
  gså [[Kjønnsidentitet|‘kjønnsidentitet’]].)
• Interseksjonalitet  + (Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på …
  Termen ble lansert av Kimberlé Crenshaw på slutten av 1980-tallet, i hennes analyser av samvirket mellom klasse-, rase- og kjønnskategorier. Likevel har denne måten å tenke forholdet mellom sosiale kategorier på historiske røtter lenger tilbake, særlig i svart feministisk aktivisme. Interseksjonalitet anvendes i dag også i praktisk politikk på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
  å likestillings- og diskrimineringsfeltet.)
• Sexisme  + (Termen ble tatt i bruk av feministiske forskere på 1960-tallet som en parallell til ‘rasisme’. Selv om termen opprinnelig kun ble brukt om nedvurdering av kvinner, brukes den i dag om alle former for nedvurdering på grunnlag av kjønn.)