Søk etter egenskap

Hopp til: navigasjon, søk

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

Søk etter egenskap

En liste over alle sider som har egenskapen «Kommentar» med verdien «Videomøte er også brukt om dette». Siden det bare ble noen få resultater, vises også nære verdier.

Nedenfor vises opptil 26 resultater fra og med nummer 1.

Vis (forrige 50 | neste 50) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)


    

List of results

  • Tracing  + (Tracing knyttes til [[Kortkatalog|kortkatalogen]].)
  • Bioteknologi  + (Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
  • Induksjonslading  + (Trådløs lading ("Wireless charging") kan utføres med flere ulike metoder, hvorav induksjonslading er en.)
  • UMTS  + (UMTS = Universal Mobile Telecommunications System)
  • URL  + (URL = Uniform Resource Locator)
  • Svinglys  + (Uklart pr nå om "kurvelys" brukes synonymt eller bare som funksjon av tåkelyset)
  • Gravitasjonslinse  + (Ulike himmellegemer kan fungere som gravitavsjonslinse, for eksempel en [[Galaksehop|galaksehop]].)
  • Tittel  + (Ulike varianter at tittelen til et dokumen
    Ulike varianter at tittelen til et dokument kan være: Alternativ tittel, deltittel, fremskaffet tittel, hovedtittel, løpetittel, omslagstittel, [[Overtittel|overtittel]], ryggtittel, siteringstittel, smusstittel, standard-tittel, særtittel, underserietittel, [[Undertittel|undertittel]].
    rserietittel, [[Undertittel|undertittel]].)
  • Mørk energi  + (Universets masse- og energiinnhold består av: 68 % mørk energi, 27 % [[Mørk materie|mørk materie]] og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
  • Plankryss  + (Utformes vanligvis som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring.)
  • El niño  + (Utrykket El Niño ble opprinnelig brukt for å beskrive en varm havstrøm langs kysten av Ecuador og Peru som forstyrret det lokale fisket. Se også [[La niña|La niña]] og [[El niño-sørlig svingning|El niño-sørlig svingning]].)
  • Utslippsscenario  + (Utslippscenarier er basert på antakelser o
    Utslippscenarier er basert på antakelser om demografisk og sosioøkonomisk utvikling, teknologiutvikling, energibruk og arealbruk, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Fra utslippscearioene beregnes konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, som igjen mates inn til klimamodeller som beregner hvordan klimaet påvirkes av menneskelig aktivitet og særlig økt mengde klimagasser.
    ktivitet og særlig økt mengde klimagasser.)
  • Talesituasjonsforankring  + (Uttrykk for person, tempus, epistemisk modalitet, bestemthet og lokalisering er eksempler på element som forankrer.)
  • Vakuum  + (Vakuum er ikke tomt for energi, men inneholder [[Vakuumenergi|vakuumenergi]].)
  • Vakuumenergi  + (Vakuumenergien gir [[Universet|universet]] en bakgrunnsenergi som er en mulig kandidat til å være [[Mørk energi|den mørke energien]].)
  • Heterogen katalyse  + (Vanligvis er katalysator i fast fase, og reaksjonen foregår på overflaten til katalysatoren.)
  • Innstråling  + (Vanligvis refereres det til den strålingen som kommer inn ved toppen av atmosfæren.)
  • Protuberanse  + (Ved [[solrand|solranden]] er protuberanser lysende strukturer som strekker seg ut i rommet. Med den lysere sola i bakgrunnen ser de mørkere ut og kalles filamenter.)
  • Endepunkt  + (Ved en riktig utført titrering vil endepunktet sammenfalle med [[Omslagspunktet|omslagspunktet]] og [[Ekvivalenspunkt|ekvivalenspunktet]].)
  • Skjematisitet  + (Ved full skjematisitet er det ikke konflikt mellom skjema og instans, delvis skjematisitet innebærer konflikt mellom skjema og instans.)
  • Parallakse  + (Ved optisk avlesning av et måleresultat, f.eks. volum, kan parallakse forårsake feilavlesning.)
  • Strømming  + (Verb: å strømme / å strøyme ''Direkteavspilling'' er også i bruk.)
  • Supernova  + (Vi kjenner til to typer supernovaer: kjernekollapssupernova og eksploderende [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]].)
  • Analyse  + (Vi skiller mellom [[Kvantitativ analyse|kvantitativ analyse]] og [[Kvalitativ analyse|kvalitativ analyse]])
  • Stjernetåke  + (Vi skiller mellom tre hovedtyper: [[Absorpsjonståke|absorpsjonståke]], [[Emisjonståke|emisjonståke]] og [[Refleksjonståke |refleksjonståke]]. Termen er historisk også blitt brukt om [[Galakse|galakser]].)
  • Avregistrere  + (Vilkår for avregistrering går fram av Forskrift om bruk av kjøretøy (Lovdata))
  • Høytrykk  + (Vind vil blåse rundt i høytrykket i retning med klokken på nordlige halvkule og mot klokken på sørlige halvkule. Termene "høytrykk" og [[Antisyklon|"antisyklon"]] brukes ofte om hverandre.)
  • Lavtrykk  + (Vind vil blåse rundt i lavtrykket i retning mot klokken på nordlige halvkule og med klokken på sørlige halvkule. Termene lavtrykk og [[Syklon|syklon]] brukes ofte om hverandre.)
  • Tetraedervinkel  + (Vinkelen er 109,5o)
  • Vinkeloppløsning  + (Vinkeloppløsning måles i buesekunder.)
  • Nullvisjonen  + (Vision Zero: an ethical approach to safety and mobility - no one shall be killed or seriously injured within the road transport system.)
  • WAP  + (WAP = Wireless Application Protocol)
  • Walkersirkulasjon  + (Walkersirkulasjon refererer ofte spesifikt til den sonale sirkulasjonen over Stillehavet. Passatvindene utgjør den nedre delen av av walkersirkulasjonen over havet.)
  • Y2K  + (Y2K = Y=year, 2=2, K=Kilo (tusen))
  • Ytre klimapådriv  + (Ytre klimapådriv kan være både naturlige, som vulkanutbrudd og endringer i solens stråling, eller menneskeskapte, som for eksempel økt CO<sub>2</sub> i atmosfæren eller endringer i arealbruk.)
  • Kosmisk mørketid  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Det store smellet  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Inflasjonsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Kosmisk nukleosyntese  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Frakoblingsepoke  + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g
    [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid
    ringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
  • Klimagass  + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes
    [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).
    og lystgass (N<sub>2</sub>O).)
  • Kassering  + ([[Formidling|formidling]] kan bidra til økt utlån og med dette kassering av materiale som man betrakter som viktig.)
  • Lagring  + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
  • Tillatt totalvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
  • Egenvekt  + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg
    [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.
    erer drivstoff varierer fra land til land.)
  • Diploid celle  + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
  • RNA-sekvensering  + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
  • Bakketeleskop  + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
  • Romteleskop  + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
  • Mørk materie  + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)