Søk etter egenskap
This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.
List of results
- Kosmisk mørketid + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g … [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtidringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
- Frakoblingsepoke + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g … [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtidringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
- Kosmisk nukleosyntese + ([[Det store smellet|Det store smellet]] &g … [[Det store smellet|Det store smellet]] > [[Inflasjonsepoke|inflasjonsepoke]] > [[Kosmisk nukleosyntese|kosmisk nukleosyntese]] > [[Rekombinasjonsepoke|rekombinasjonsepoke]] > [[Frakoblingsepoke|frakoblingsepoke]] > [[Kosmisk mørketid|kosmisk mørketid]] > [[Reioniseringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtidringsepoke|reioniseringsepoke]] > nåtid)
- Klimagass + ([[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes … [[Drivhuseffekt|Drivhuseffekten]] skyldes at klimagassene i atmosfæren har en oppvarmende effekt på jorda. Klimagasser kan være naturlige eller menneskeskapte. Eksempler på klimagasser er vanndamp (H<sub>2</sub>O), karbondioksid (CO<sub>2</sub>), metan (CH<sub>4</sub>) og lystgass (N<sub>2</sub>O).og lystgass (N<sub>2</sub>O).)
- Kassering + ([[Formidling|formidling]] kan bidra til økt utlån og med dette kassering av materiale som man betrakter som viktig.)
- Lagring + ([[Karbonlagring|Karbonlagring]] er en type lagring.)
- Tillatt totalvekt + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom [[største totalvekt]] og "tillatt totalvekt" Andre lands lovverk opererer ikke nødvendigvis med samme skille, og oversettelsene vil derfor være delvis overlappende.)
- Egenvekt + ([[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "eg … [[Kjøretøyforskriften]] skiller mellom "egenvekt" og "egenmasse". "Egenvekt" inkluderer fulle drivstofftanker mens "egenmasse" ikke inkluderer drivstoff. Andre lands lovverk differensierer ikke nødvendigvis på samme måte. Hvorvidt ''unladen weight'' og ''kerb weight/ curb weight'' inkluderer drivstoff varierer fra land til land.erer drivstoff varierer fra land til land.)
- Diploid celle + ([[Kroppscelle|Kroppscellene]] hos menneskene er diploide, ett sett kromosomer er arvet fra far, ett sett fra mor.)
- RNA-sekvensering + ([[RNA|RNA]] kan sekvenseres enten ved å reverstranskriberes til [[DNA|DNA]] som så sekvenseres, eller ved direkte [[Sekvensering|sekvensering]] av RNA (f. eks. [[Nanoporesekvensering|nanoporesekvensering]]).)
- Bakketeleskop + ([[Teleskop|Teleskop]] kan også plasseres i [[Verdensrom|verdensrommet]] og kalles da [[Romteleskop|romteleskop]].)
- Romteleskop + ([[Teleskop|teleskop]] kan også plasseres på jorda og kalles da [[Bakketeleskop|bakketeleskop]].)
- Mørk materie + ([[Universet|Universets]] masse- og energiinnhold består av 68 % [[Mørk energi|mørk energi]], 27 % mørk materie og 5 % [[Baryonisk materie|vanlig (baryonisk) materie]].)
- Korrosjon + ([[rust|Rustdanningar]] og [[irr|eirdanningar]] er ulike typar korrosjon.)
- Optisk fiber + (alternativt uttrykk: fiberoptisk kabel)
- Kilobyte + (angir også hvor stor plass en viss mengde data fyller opp på en datamaskin, forkortet KB)
- Engelsk syke + (anglifisering er brukt om det samme fenomentet)
- Videofilformat + (animasjonsformat, ukomprimert digital video krever svært mye lagringsplass)
- Java-applet + (app brukes også som forkortelse for applet)
- Oversetters arbeidsbenk + (arbeidsbenken kan inneholde elektroniske ordbøker, [[Oversettelsesminne |oversettelsesminner]], terminologibaser, tesauruser osv.)
- Fleratomig ion + (atoma er av same eller ulik type)
- HR og HMS + (avdeling under Vegdirektøren)
- Økonomi og virksomhetsstyring + (avdeling under Vegdirektøren)
- Søkespråk + (begrepet ble mye brukt tidligere i forbindelse med [[online-søkning|online-søking]] der søkespråket varierte mellom de ulike databasene)
- Datastøttet læring + (begrepet omfatter også bruk av spillteknologi for innlæring av delområder i ulike fag)
- Tidsbegrenset program + (blir ofte brukt i prøveutgaver av programmer)
- Minnekort + (brikkene brukes bl.a. i mobiltelefoner og digitale kameraer til å lagre mer informasjon enn enheten har plass til. Kalles også flash-RAM.)
- Hurtigtast + (bruk av hurtigtaster kan redusere bruken av mus)
- Brukerveiledning + (brukerveiledningen (brukerhåndboka) beskriver de ulike funksjonene i program- og maskinvaren, og beskriver løsninger på vanlige problem som kan oppstå)
- Polyfoniske ringetoner + (brukes i mobiltelefoner)
- Kunstig virkelighet + (brukes i opplæringsøyemed for å simulere en virkelighet brukeren skal trenes til å håndtere)
- Skjult Markovmodell + (brukes i taleteknologi, og er ofte forkortet HMM fra den engelske termen "hidden Markov model")
- Dataspill + (brukes mer og mer i undervisningen (faglig innhold), merkn. TB 28.09.2017)
- Tidsskriftindeks + (brukes noen ganger synonymt med periodikafortegnelse som også kan omfatte aviser, serier og årspublikasjoner)
- Infrarød dataoverføring + (brukes når man vil unngå bruk av kabler)
- Fletteutskrift + (brukes ofte til standardrapporter som henter opplysninger (variabler) fra ulike steder og setter dem sammen i utskrifta)
- Kjerne + (brukes også i andre fag)
- Algoritme + (brukes også om matematiske formler)
- Teleløsning + (brukes også om tiden på året teleløsningen foregår - kan da også oversettes med ''thawing period'')
- Vedlegg + (brukes også som et generelt begrep)
- Kryssjekking + (brukes til feilsøking når feilen ikke er åpenbar)
- Diagnoseprogram + (brukes til feilsøking og når man skal finne ut hvorfor utstyret ikke virker)
- Tekstdatabaseprogram + (brukes til å legge inn data, søke i data eller slette data)
- Virtuell + (brukt om noe som ikke finnes i virkeligheten)
- Byte + (byte brukes til å representere tall, bokstaver og mikroprosessorinstruksjoner)
- Flerbehandling + (de fleste operativsystem gir mulighet for å kjøre flere programmer og utføre flere oppgaver samtidig)
- Referansestil + (de mest kjente referansestilene er APA, Chigago, Harvard og Vacouver)
- Nettdatamaskin + (denne type datamaskin har vanligvis ikke lokal lagringskapasitet og henter programvare fra nettjeneret)
- Ordtelling + (denne typen miniprogram finnes i de fleste tekstbehandlingsprogrammer)
- Farlige programmer + (det engelske malware er også brukt)
- Manual + (det engelske ordet manual brukes en del i stedet for brukerhåndbok eller brukerveiledning som det i realiteten er)
