Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Direkte søk  + (det motsatte er [[indirekte søk|indirekte søk]])
• Indirekte søk  + (det motsatte vil være [[direkte søk|direkte søk]])
• Dokk  + (dokkingstasjon er også brukt)
• Informasjonsadferd  + (dominerende termen innen informasjonssøkestudier og beskriver et kognitivt perspektiv på menneskers bruk av og relasjoner til informasjon se også [[informasjonspraksis|informasjonspraksis]])
• E-business  + (e-handel, nettbutikk brukes om det samme)
• Editor  + (editor er vanligvis en enkel tekstbehandler, men oftest uten særlig funksjonalitet for å etterbehandle tekst. Brukes helst til programmering.)
• Homofon  + (eksempel bl.a. i østnorsk er tegne vs. teine)
• Fysisk egenskap  + (eksempler: smeltepunkt, kokepunkt, tettleik)
• Partisjon  + (en fysisk harddisk kan inneholde flere partisjoner)
• Nettverkskomponent  + (en nettverkskomponent kan være enten nettverksprogramvare eller nettverksmaskinvare)
• Legacy free  + (en ny datamaskin eller et nytt program som har brutt med arven fra fortiden, se også historieløs)
• Kontorpakke  + (en slik pakke vil vanligvis inneholde tekstbehandler, regneark og ulike andre programmer)
• Svitsj  + (en svitsj ligner mye på en hub, men en hub sender all trafikk til alle maskinene i nettverket. Svitsjen sender bare data til den eller de maskinene som skal ha den)
• Botnett  + (en type datakriminalitet)
• Programtillegg  + (engelsk term også brukt: plug-in. Slike programmer utvider funksjonaliteten til hovedprogrammet)
• Myndighet og regelverk  + (enhet i Vegdirektoratet fra 010120)
• Ergonomi  + (ergonomisk utforming av arbeidsplasser er viktig uavhengig av bransje.)
• Sjåførkort  + (erstatter [[diagramskive]] i analog fartsskriver)
• Parallellstilling  + (et eksempel på parallellstilling er tekst …
  et eksempel på parallellstilling er tekst på to ulike språk til maskinoversettelse eller parallellkorpus, et annet eksempel kan være i taleteknologi der tekst og lydsegmenter må koples til tidskoder som angir nøyaktig hvilken tekststreng som hører til hvilket lydsegment
  kststreng som hører til hvilket lydsegment)
• Informasjonsbehov  + (et informasjonsbehov knyttet til hverdagslivetet kan for eksempel være et behov for å vite mer om en sykdom, feriemuligheter osv, i profesjonell sammenheng kan det være informasjon man trenger for å utføre en jobb)
• Deltittel  + (evt legge til henvisninger)
• Bestand  + (f.eks i bokbestand, tidsskriftbestand)
• Bibliotekkonsortium  + (f.eks. CRISTIN)
• Akronym  + (f.eks. NATO)
• Bibliografi  + (f.eks. oversikt over en forfatters produksjon, eller alt som er publisert om et emne)

• Fildeling  + (fildeling kan også inkludere deling over internett)

• Filformat  + (filens "etternavn" (det som står etter punktum) viser oftest hvilket format filen har)
• Finitt tilstandsmaskin  + (finitte tilstandsmaskiner ligner på dynamiske beslutningsmodeller, og i prosessering av naturlig språk blir de brukt til applikasjoner som nærmer seg grammatiske beskrivelser, og kan bidra til å få det ønskede resultatet)
• Barnelitteratur  + (for eksempel [[pekebok|pekebok]], [[lettlestbok|lettlestbok]], [[billedbok|billedbok]])
• Altmetri  + (for eksempel omtale av forskning i sosiale medier)
• Materialbetegnelse  + (for eksempel plansje)
• ADSL  + (forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line)
• Flytende krystallskjerm  + (forkortelsen LCD brukes om slike skjermer, LCD = Liquid crystal display)
• Forkortelser  + (forkortelser brukes mye innen IKT, og mange er spesifikke for bransjen. PC, MB (megabyte), GB (gigabyte), RAM (Random-Access Memory (minne)) og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Akronym kan også brukes for fenomenet.)
• Nano  + (forkortes n, og brukes f.eks. ns om nanosekunder, og nm om nanometer. En prosessor på 1 GHz bruker 1 ns pr. klokkesyklys. Nanoteknologi brukes på mange fagområder.)
• Informasjonsteknologi  + (forkortes og omtales som IT)
• Megabyte  + (forkortes til MB)
• Karbonylgruppe  + (funksjonell gruppe som består av et karbonatom og et oksygenatom bundet sammen i en dobbeltbinding)
• Informasjonskløft  + (gapet, eller avstanden beskriver ofte følelsene som kan oppstå når et informasjonsbehov ikke er dekket, Dervin omtaler dette som en kognitiv kløft, informasjonsbehovet kan være å skaffe grunnlag for beslutninger)
• PukkelOrd  + (generelt fenomen)
• Oppgradere  + (gjøres vanligvis for å bedre ytelsen og/eller funksjonaliteten. også det å bytte ut et program med en nyere versjon av det samme kalles oppgradering.)
• Midlertidig feilretting  + (gjøres vanligvis i påvente av ny versjon av programmet som rettes)
• Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder …
  grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
  flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
• Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
• Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
• Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
• Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
• Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
• Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
• Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
• Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)