Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• GPRS  + (GPRS = General Packet Radio Service)
• GPS  + (GPS = Global Positioning System)
• Galakseskive  + (Galakseskiven utgjør den største strukturelle komponenten i [[Spiralgalakse |spiralgalakser]] og [[Linseformet galakse|linseformede galakser]].)
• Genotype  + (Genotyper vil sammen med miljøet bestemme individets [[Fenotype|fenotype]].)
• Harskning  + (Gir illeluktende stoffer)
• Prokaryot celle  + (Gjelder bakterie- og arkeceller. Se [[Eukaryot celle|eukaryot celle]])
• Eukaryot celle  + (Gjelder dyre- og planteceller. Se [[Prokaryot celle|prokaryot celle]])
• Klimafølsomhet  + (Gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige ved ei fordobling av CO₂-mengda sammenlikna med førindustriell tid.)
• Gravitasjonslinseeffekt  + (Gravitasjonslinseeffekten gjør det mulig å se et [[Himmellegeme|himmellegeme]] som skjuler seg bak et annet, og den kan skape optiske fenomener, som forstørrelse av himmellegemer eller flere bilder av samme himmellegeme på himmelen.)
• Grunnleggende domene  + (Grunnleggende domener er tid, tredimensjonalt rom, farge, tonehøyde osv.)
• Spesiering  + (Grunnstoffet kan opptre både som forbindelser og som rent grunnstoff.)
• Rangorden  + (Gruppa med høgast rang gjev stoffet hovudnamnet.)
• Grønn åpen tilgang  + (Grønn åpen tilgang brukes for eksempel om tilgang av postprintutgaven fra et institusjonelt arkiv)
• Gull åpen tilgang  + (Gull OA-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang, DOAJ er et eksempel på en nettside med lenke til mange slike tidsskrift)
• HTML  + (HTML = Hypertext Markup Language)
• Haploid celle  + (Haploide celler er et resultat av [[Meiose|meiose]]. Kjønnscellene hos menneskene er haploide.)
• Lesebrett  + (Har ofte [[Elektronisk papir|elektronisk papir]] som skjermteknologi, men det finst òg lesebrett med andre typar skjermar.)
• Klimakvotehandel  + (Hensikten med kvotehandel er å sette en øv …
  Hensikten med kvotehandel er å sette en øvre grense for lovlige utslipp. Totalsummen blir så delt opp i [[Utslippskvote|utslippskvoter]] som fordeles mellom de partene som deltar i [[Kvotehandel|kvotehandelen]]. Partene må legge fram kvoter som tilsvarer utslippene deres. Dersom de har for få eller for mange kvoter i forhold til utslippene, kan de kjøpe eller selge kvoter på kvotemarkedet. I klimasammenheng omfatter kvotehandel særlig CO₂, men også andre klimagasser.
  2</sub>, men også andre klimagasser.)
• Herdeplast  + (Herdeplast tåler høyere temperatur enn [[termoplast|termoplast]] uten å mykne.)
• Heteronormativitet  + (Heteronormative førestillingar impliserer ein binær [[Kjønnsmodell|kjønnsmodell]] der kvinner og menn er definerte i motsetnad til kvarandre, men der det samstundes er forventa at dei skal bli tiltrekte av kvarandre.)
• Hovedseriestjerne  + (Hovedseriestjerner kalles også dvergstjern …
  Hovedseriestjerner kalles også dvergstjerner fordi de er mindre enn kjempestjernene som disse stjernene utvikler seg til senere i livet. [[Brun dvergstjerne|Brune dvergstjerner]] og [[Hvit dvergstjerne|hvite dvergstjerner]] faller ikke innunder denne typen dvergstjerner.
  r ikke innunder denne typen dvergstjerner.)
• Aktiv galakse  + (Hovedtypene er radiogalakser, [[Kvasar|kvasarer]], blasarer og Seyfert-galakser.)
• Buckminsterfulleren  + (Hvert karbonatom er bundet til tre andre karbonatomer. Til sammen danner de 60 karbonatomene 12 ringer med fem karbonatomer i hver ring og 20 ringer med seks karbonatomer i hver ring. Jf. [[Fulleren|fulleren]].)
• Mikrolinseeffekt  + (Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forg …
  Hvis [[Himmellegeme|himmellegemet]] i forgrunnen er en [[Stjerne|stjerne]] med en [[Ekstrasolar planet|eksoplanet]] rundt seg, vil [[Gravitasjonsfelt|gravitasjonsfeltet]] fra [[Planet|planeten]] påvirke det forsterkede lyset fra bakgrunnsstjernen på en bestemt måte som gjør at vi kan oppdage planeten.
  måte som gjør at vi kan oppdage planeten.)
• Hydrosfære  + (Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, i …
  Hydrosfæren omfatter alle verdenshavene, innsjøer, elver og grunnvann og er en av fem deler i [[Klimasystem|klimasystemet]] ([[Hydrosfære|hydrosfæren]], [[Atmosfære|atmosfæren]], [[Biosfære|biosfæren]], [[Kryosfære|kryosfæren]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).
  en]] og [[Landoverflate|landoverflaten]]).)

• Hypernova  + (Hypernovaer gir opphav til [[Gammaglimt|gammaglimt]].)

• Parallelt univers  + (Hypotetisk sett kan det finnes mange parallelle univers hvor hvert av dem kan ha sine egne fysiske lover og konstanter.)
• Forkjørsrett  + (Høyreregelen kalles på engelsk ''priority to the right''. NB! Denne regelen gjelder ikke i alle land.)
• Høyt skiftesignal  + (Høyt skiftesignal skal merkes med signal 101 ”Identifikasjonsskilt” for å vise hvilket hovedsignal det tilhører eller hvilket område det gjelder for.)
• Høytrykksblokkering  + (Høytrykksblokkeringer kan leve i flere dager eller uker og kan føre til lengre perioder med samme vær.)
• Plan- og bygningsmyndighetene  + (I Norge omfatter plan- og bygningsmyndighetene [[Miljødepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]], [[Direktoratet for byggkvalitet]], [[Statens vegvesen]], [[fylkesmann]], [[fylkeskommune]] og [[kommune]].)
• Gasskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter o …
  I [[Solsystemet|solsystemet]] er Jupiter og Saturn gasskjemper. Noen ganger brukes gasskjempe som synonym for [[Gassplanet|gassplanet]]. Den andre typen gassplanet er [[Iskjempe|iskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
  større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
• Iskjempe  + (I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og …
  I [[Solsystemet|solsystemet]] er Uranus og Neptun iskjemper. Selv om de inneholder stoffer som fryser ved forholdsvis høy temperatur, er ikke stoffene nødvendigvis i frosset form på planetene. Den andre typen [[Gassplanet|gassplanet]] er [[Gasskjempe|gasskjemper]]. Begge typer gassplaneter betegnes som kjemper fordi de er betydelig større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].
  større enn [[Steinplanet|steinplaneter]].)
• Maskeringsmiddel  + (I analytisk kjemi brukes maskeringsmiddel for å unngå [[Interferent|interferenter]]. I dopinganalyser brukes termen om stoffer som skjuler at det har foregått doping.)
• Bevis for fullført trafikalt grunnkurs  + (I andre land kreves ikke nødvendigvis kurs for å få dette dokumentet (licence/permit) som gir rett til å øvelseskjøre)
• Klima  + (I bredere forstand er klima tilstanden til [[Klimasystem|klimasystemet]].)
• Kjønnsforskjell  + (I daglegspråket blir termen nytta generelt om alle slags skilnader mellom kjønna.)
• Asfalt  + (I dagligtale refererer asfalt (''asphalt'') som regel til [[asfaltbetong]] (''asphalt concrete'').)
• Nukleofil acylsubstitusjon  + (I denne typen reaksjoner erstatter nukleofilen den utgående gruppen på acylforbindelsen.)
• P-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går de siste elektronet i et p-orbital/p-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
• S-blokk  + (I elektronkonfigurasjonen går det siste elektronet i et s-orbital/s-underskall. Se også [[orbital|orbital]].)
• Apertur  + (I en [[Reflektor|reflektor]] er komponenten hovedspeilet, i [[Refraktor|refraktoren]] er det en linse, og i et [[Radioteleskop|radioteleskop]] er det antennen.)
• Bærbar datamaskin  + (I en bærbar datamaskin er det vanligste yt …
  I en bærbar datamaskin er det vanligste ytre utstyret for en stasjonær datamaskin – dvs. skjerm, tastatur, pekeenhet – samlet i en enkelt enhet som oftest har batteri. Notebook og laptop brukes om hverandre på engelsk, og det er ikke naturlig å skille mellom disse to termene på norsk. De tidligste bærbare datamaskinene ble kalt portable computer på engelsk. Dette er en term som er lite i bruk i dag, og portable computers var også noe større enn det vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.
  vi nå betrakter som bærbare datamaskiner.)
• Sitat  + (I en faglig tekst markeres sitatet med anførselstegn, og dokumenteres med en [[sitering|sitering]] og innførsel i en [[referanseliste|referanseliste]])
• Oksidasjon  + (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
• Komplement  + (I generativ lingvistikk brukes helst ''komplement''.)
• Grunningslinje  + (I grunningslinjen går isen fra å være bunnfast til å være flytende.)
• Potensiell energi  + (I kjemi er potensiell energi f.eks. knyttet til atomenes posisjoner i forhold til hverandre i molekyler)
• Arbeid  + (I kjemien forholder vi oss til arbeid som utføres pga. volum- og trykkendringer (ekspanderende gasser) og elektrisk arbeid (f.eks. batteri, elektrolyse))
• Mikroskopisk egenskap  + (I kjemien gjeld det ofte på atomært og molekylært nivå, kalla atomære og molekylære eigenskapar.)
• Gravitasjon  + (I klassisk fysikk beskrives gravitasjon som en kraft, mens innen relativitetsteorien beskrives gravitasjon som en [[Krumning av tidrom|krumning av tidrommet]].)