Søk etter egenskap

This page provides a simple browsing interface for finding entities described by a property and a named value. Other available search interfaces include the page property search, and the ask query builder.

List of results

• Grammatikk  + (grammatikk refererer til et antall områder …
  grammatikk refererer til et antall områder av kunnskap: de morfologiske og syntaktiske egenskapene ved menneskelig språk, et system for strukturelle regler som er grunnlag for lingvistisk generering og forståelse, språkteori eller en modell av språkkompetanse. Innen språkteknologien beskriver vanligvis grammatikken språklig struktur på flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.
  flere nivåer: ord, fraser, setninger osv.)
• Cyberspråk  + (gått ut av bruk? (TB 2017))
• Utskriftshastighet  + (hastigheten måles oftest i sider pr. minutt (spm) eller tegn pr. sekund (tps))
• Dataoverføringshastighet  + (hastigheten oppgis i bit pr. sekund (bps), byte pr. sekund (B/s), kilobit pr. sekund (kbps), megabit pr. sekund (mbps), gigabit pr. sekund (Gbps el. Gb/s) eller megabyte pr. sekund (MG/s))
• Informasjon  + (her avgrensa til IKT-området)
• Hub  + (hub betyr nav, og en hub er et nettnav)
• Industristandard  + (i IKT betyr dette å være kompatibel med - gjelder både maskin- og programvare)
• Referansebibliotekar  + (i Norge er denne stillingsbetegnelsen i liten grad i bruk i dag)
• Oppstart  + (i dagligtale brukes gjerne bare ordet start om denne prosessen)
• Gigabyte  + (i dagligtale ofte omtalt som GB eller giga)
• Binære data  + (i dagligtale omtalt som digitale data)
• OG  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, også tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[ELLER|ELLER]])
• ELLER  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] OR, i tillegg kan tegn som for eksempel + brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[IKKE|IKKE]], [[OG|OG]])
• IKKE  + (i de fleste tilfellende vil norske databaser også akseptere den engelske [[operatoren|boolsk operator]] NOT, i tillegg kan tegn som for eksempel - kan brukes for å angi denne kombinasjonen se også [[OG|OG]], [[ELLER|ELLER]])
• Fellestittel  + (i katreglene står det se også standardtittel. Hva blir riktige henvisninger?)
• Sammendrag  + (i språkteknologisk betydning er det programmer som automatiserer prosessen med å lage sammendrag av dokumenter)
• Dialog  + (i språkteknologisk sammenheng kan dialog også være utveksling av tekst eller en blanding av tekst og tale)
• Dataangrep  + (i økende grad brukes ulike skadevare og svindelteknikker i integrerte angrep)
• Dvalemodus  + (innholdet er kopiert til harddisken og aktiveres når maskinen slås på/aktiveres)
• Kiral  + (jf. [[Akiral|akiral]], [[Kiralitet|kiralitet]] og [[enantiomer|enantiomer]].)
• Sikker elektronisk betalingsformidling  + (kalles også SET-standarden (SET = secure electronic transaction))
• Telependling  + (kalles også fjernarbeid. Termen er ikke en IKT-term, men denne måten å arbeide på er gjort mulig ved hjelp av ny teknologi)
• Fri programvare  + (kalles også frivare)
• Binært tallsystem  + (kalles også totallssystemet)
• Trojaner  + (kalles trojaner fordi den starter når brukeren starter nytteprogrammet)

• Utstyrspakke  + (kan brukes om annet enn IKT-utstyr)

• Hovedprosessor  + (kan også sies å være datamaskinens hjerne)
• Databriller  + (kan også være briller som gir en illusjon om tredimensjonal dybde i datagrafikk)
• Tekstdatabase  + (kan også være en base med en rekke tekster og metadata om disse)
• Mappe  + (katalog eller filkatalog kan brukes om det samme)
• Referansehåndteringsprogram  + (kjente programvarer for referansehåndtering er Endnote, Zotero, Reference Manager og RefWorks)
• Bakoverkompatibel  + (kompatibel betyr "forenlig med")
• Filkomprimering  + (komprimeringen gjøres ved omkoding av gjentakelser og overflødige data i en fil slik at den tar mindre plass)
• Tvetydighet  + (konteksten avgjør betydningen, dvs. språkbrukeren bruker utenomspråklig informasjon for å forstå hva avsenderen har ment med ordet eller setningen)
• Kontrollsum  + (kontrollsummen blir overført sammen med dataene i dataenheten. Kontrollsum brukes i flere fag, bl.a. økonomi.)
• Multimediemelding  + (kortform MMS, videreutvikling av SMS)
• Internett Relay Chat  + (kortforma er også mye brukt: IRC)
• Skrifttype  + (kortformen skrift er også brukt, det samme er termen font)
• Kritisk masse  + (kritisk masse er et begrep som brukes i mange fag og som har ulike referanser)
• Kunnskapsforvaltning  + (ledelsesfilosofi som beskriver hvordan virksomheten internt administrerer sin viten, informasjon eller [[dokumentasjon|dokumentasjon]], med viten menes bearbeidet informasjon, inklusive regelsett for hvordan de skal benyttes)
• Lemmatisere  + (lemmatiserte elektroniske leksikon er nødvendig råvare for språkteknologiske løsninger)
• Lenke  + (lenke kan også kalles peker)
• Læreprogram  + (læreprogrammene er oftest interaktive)
• Makro  + (makroer lager en bruker vanligvis i et program for å bruke den i et eller flere andre programmer)
• Nyhetsgruppe  + (man trenger en spesiell programvare kalt nyhetsleser for å bruke denne tjenesten)
• Data  + (mange mener datamaskin når de sier data)
• Arkitektur  + (maskinkompatible datasystemer har gjerne samme arkitektur)
• ID-tyveri  + (massespredning av personopplysninger på internett har gjort det enklere å stjele ID-er)
• Mikro  + (mikro av gresk mikros = liten. Ordet mikro brukes i mange fag.)
• Modus  + (modus brukes i mange fag)
• Plug-in  + (mye brukt i grafikkprogrammer for å legge til effekter som ikke ligger i standardutgaven av programmet)